Stadig flere velger samboerskap fremfor ekteskap. Det er imidlertid noen viktige forskjeller i rettighetene som gjelder for samboere og ektefeller. I en tidligere artikkel vi har skrevet kan du lese mer om samboeres arverett. Den finner du her. Denne artikkelen tar for seg de viktigste reglene som gjelder for en samboer som ønsker å sitte i uskifte.
Når en samboer dør kan arven etter avdøde gjøres opp umiddelbart, eller arveoppgjøret kan utsettes ved at den gjenlevende samboer overtar boet i uskifte. Å sitte i uskifte betyr at hele eller deler av arven etter førstavdøde ikke fordeles før den lengstlevende samboeren går bort. Både samboere og ektefeller kan på nærmere vilkår overta et dødsbo i uskifte. Denne artikkelen er imidlertid avgrenset til regler om samboeres rett til uskifte.
Den som var samboer med arvelateren ved dødsfallet og som har, har hatt eller venter barn med avdøde, har rett til å sitte i uskifte med følgende eiendeler:
Lengstlevende samboer har også rett til å sitte i uskifte med andre eiendeler dersom det er fastsatt i testament eller dersom arvingene samtykker. Arvingene kan også samtykke i at lengstlevende samboer sitter i uskifte med særeiemidler. Rett til å sitte i uskifte med særeiemidler har gjenlevende samboer også der det er bestemt i ektepakt, eller bestemt av en giver eller testator. Der gjenlevende samboer velger å sitte i uskifte med avdødes særeiemidler, går i utgangspunktet også dennes særeiemidler inn i uskifteformuen.
Der gjenlevende samboer verken har, har hatt eller venter barn med avdøde, kan vedkommende ikke sitte i uskifte. Det gjelder selv om arvingene skulle samtykke til uskifte.
I dagens familier er det ikke uvanlig at samboere og ektefeller har barn fra tidligere forhold. I arveloven omtales slike barn som særskilte livsarvinger. Dersom lengstlevende samboer skal ha rett til å sitte i uskifte med avdødes særskilte livsarvinger, må disse samtykke til det. Merk imidlertid at selv om noen arvinger kan kreve arv, mister ikke den lengstlevende samboeren retten til uskifte med andre arvinger.
Ole og Mari er samboere. Sammen har de barna Emil og Live. Ole har imidlertid også en sønn fra et tidligere forhold, Bård.
Ole dør i en ulykke. Mari ønsker å overta boet i uskifte. Bård har imidlertid behov for egenkapital og ønsker farsarven utbetalt. Mari kan da sitte i uskifte med Emils og Lives farsarv, mens Bård kan kreve sin arv etter Ole utbetalt umiddelbart.
En samboer kan begrense den andre samboerens rett til uskifte ved testament. Samboerens uskifterett faller imidlertid kun bort der vedkommende er blitt gjort kjent med testamentet før arvelaterens død. Regelen gjelder ikke der det er umulig eller urimelig vanskelig å varsle samboeren om testamentet.
Dersom gjenlevende samboer vil benytte seg av uskifteretten, skal vedkommende innen 60 dager etter dødsfallet informere tingretten om dette. Da blir den gjenlevende samboeren samtidig ansvarlig for avdødes forpliktelser. I tillegg vil alt gjenlevende samboer eier eller blir eier av som hører naturlig sammen med eiendelene vedkommende har overtatt uskiftet, inngå i uskifteformuen. Det inkluderer typisk felles bolig, bil og fritidseiendom.
Utgangspunktet er at gjenleverende samboer kan disponere over uskifteformuen som om vedkommende var eier. Begrensninger kan imidlertid følge av lov, testament eller avtale. Samboeren kan imidlertid aldri uten samtykke fra arvingene gi gaver som står i et misforhold til uskifteformuen. Videre kan samboeren kun gi fullt eller delvis arveoppgjør av uskifteformuen til en arving dersom alle arvingene får like stor del av sin arv, eller har gitt sitt samtykke.
Lengstlevende samboer kan når som helst av eget initiativ kreve skifte av uskifteformuen. Skulle samboeren gifte seg eller få ny samboer, faller retten til uskifte bort og uskifteformuen må skiftes.