Innledning

I mine tidligere artikler om konsesjon, har jeg redegjort nærmere for unntakene fra konsesjonsplikten og boplikten som betingelse for konsesjonsfrihet. I denne artikkelen vil jeg se nærmere på situasjonen der det må søkes om konsesjon, og hvilke forhold som skal vektlegges i vurderingen av om konsesjon skal gis.

Generelt om behandlingen av søknad om konsesjon

Konsesjonssøknader vurderes konkret for hvert enkelt tilfelle. Det er imidlertid flere momenter som er av betydning for vurderingen av om konsesjon skal gis. Så fremt det ikke foreligger saklig grunn til avslag av konsesjonssøknaden, skal konsesjon gis.

Vurderingen av en konsesjonssøknad, tar utgangspunkt i konsesjonssøkers formål med ervervet. Dette formålet vil vurderes i forhold til relevante samfunnsinteresser. Hvilke samfunnsinteresser som kan være relevante, fremgår av konsesjonsloven § 1 som angir lovens formål.

Konsesjonsloven § 1

Loven har til formål å regulere og kontrollere omsetningen av fast eiendom for å oppnå et effektivt vern om landbrukets produksjonsarealer og slike eier- og bruksforhold som er mest gagnlige for samfunnet, bl.a. for å tilgodese:

  1. framtidige generasjoners behov.
  2. landbruksnæringen.
  3. behovet for utbyggingsgrunn.
  4. hensynet til miljøet, allmenne naturverninteresser og friluftsinteresser.
  5. hensynet til bosettingen.

Dersom konsesjonssøknaden gjelder en eiendom som skal benyttes til landbruksformål, er det også noen flere momenter som er av betydningen for om konsesjon skal gis. Det samme gjelder i de tilfellene der konsesjonsplikten skyldes lokal forskrift etter konsesjonsloven § 7.

Konsesjon for eiendommer som skal brukes til landbruksformål

konsesjon del 3

Etter konsesjonsloven § 9, er det enkelte forhold som skal tillegges vekt i vurderingen av om det skal gis konsesjon for erverv av eiendom som skal brukes til landbruksformål. Disse momentene kommer i tillegg til vurderingen i forhold til formålsbestemmelsen i konsesjonsloven § 1.

Momenter det særlig skal legges vekt på

Ved behandlingen av en søknad om konsesjon for erverv av eiendom som skal brukes til landbruksformål, skal det særlig legges vekt på følgende:

Konsesjon ved sameie

Dersom ervervet medfører at det oppstår sameie i eiendommen, eller antallet sameiere økes, skal det normalt ikke gis konsesjon. Bakgrunnen for dette er at det ofte vil være uheldig for driften av landbrukseiendommen, at eiendommen eies i sameie.  

Konsesjon til aksjeselskaper

Det følger av forarbeidene til konsesjonsloven, at det er ønskelig at landbrukseiendommer i størst mulig grad eies av fysiske personer. Konsesjonsloven åpner imidlertid for at det kan gis konsesjon til selskaper med begrenset ansvar, for eksempel aksjeselskaper. Det må da foretas en vurdering av fordelene og ulempene ved at eiendommen eies av et selskap med begrenset ansvar. I vurderingen av om konsesjon skal gis, skal det legges vekt på hensynet til de som har yrket sitt i landbruket. Dette momentet kommer i tillegg til de øvrige momentene.

Søknad om konsesjon fordi søker ikke skal oppfylle boplikten

Dersom nær slekt eller odelsberettiget søker konsesjon fordi de ikke skal oppfylle boplikten, er det noen andre momenter som også skal tas med i vurderingen av om konsesjon skal gis. Dette kan du lese mer om i denne artikkelen om boplikt.

Priskontroll

Dersom søknaden om konsesjon gjelder bebygd eiendom med mer enn 35 dekar fulldyrka og overflatedyrka jord, og eiendommen skal nyttes til landbruksformål, skal det i vurderingen av om konsesjon skal gis, foretas en såkalt «priskontroll». Priskontroll skal også foretas ved erverv av ubebygd eiendom som skal brukes til landbruksformål, med mindre eiendommen som skal overdras er en ren skogeiendom.

En priskontroll innebærer at man i vurderingen av konsesjonssøknaden, skal legge særlig vekt på om prisen som er avtalt «tilgodeser en samfunnsmessig forsvarlig prisutvikling». Dette følger av konsesjonsloven § 9a.

Priskontrollen er en del av totalvurderingen av om konsesjonssøknaden skal innvilges. I denne totalvurderingen, må man også vurdere de tidligere nevnte momentene. Det vil si at selv om en kommune skulle mene at prisen i utgangspunktet er for høy, kan det allikevel gis konsesjon ut fra en samlet vurdering av alle momentene.

Det kan i forskrift bestemmes at priskontroll ikke skal skje, dersom den avtalte prisen ikke overstiger et nærmere bestemt beløp. Dette forutsetter imidlertid at konsesjonssøknaden gjelder bebygd eiendom med et brukbart bolighus. Beløpsgrensen som gjelder per 20.11.2024 er kr. 3,5 millioner. Dette følger av forskrift om konsesjonsfrihet for visse erverv av fast eiendom, egenerklæring ved konsesjonsfrihet og om fulldyrket jord § 6a.

Nedsatt konsesjonsgrense

Enkelte kommuner har nedsatt konsesjonsgrense. At kommunen har nedsatt konsesjonsgrense, betyr at ervervet kan være konsesjonspliktig selv om det i utgangspunktet faller inn under unntakene fra konsesjonsplikten etter konsesjonsloven.

I de tilfellene det må søkes om konsesjon fordi kommunen har nedsatt konsesjonsgrense, skal konsesjon gis, med mindre avslag er nødvendig for å hindre at eiendommen blir benyttet til fritidsformål. I denne avgjørelsen kan det blant annet legges vekt på følgende:

Selv om man vurderer det slik at det i utgangspunktet er nødvendig å hindre at eiendommen blir benyttet til fritidsformål, er det én situasjon der konsesjon allikevel skal gis. Dette gjelder dersom det godtgjøres at eiendommen kun kan selges som helårsbolig til en pris som er vesentlig lavere enn prisnivået for tilsvarende helårsboliger i området.

Vilkår for konsesjon

Kommunen har mulighet til å sette vilkår for konsesjonen. Dette forutsetter imidlertid at vilkåret/vilkårene er påkrevd av hensyn til de formålene konsesjonsloven skal fremme. I rundskriv M-1/2021 uttales følgende:

«Uttrykket «påkrevd» innebærer at vilkåret/vilkårene må være sterkt ønskelig, og det må være klart at vilkåret gir et bedre resultat ut fra lovens formål enn det en opp- når ved å la være å sette vilkåret.»

Hvorvidt et vilkår er «påkrevd», må avgjøres konkret i hver enkelt sak.

Boplikt kan settes som vilkår for konsesjon. Dette følger av konsesjonsloven § 11 annet ledd. Etter denne bestemmelsen, kan boplikt settes som vilkår for konsesjon, dersom boplikt er påkrevd av hensyn til bosetting, helhetlig ressursforvaltning og kulturlandskap. Boplikten som settes som vilkår kan være personlig, dvs. slik at eier må bosette seg på eiendommen personlig. Boplikten kan også bestemmes å være upersonlig, dvs. at boplikten kan oppfylles ved utleie.