Publisert 13.06.2024
I dag er det veldig vanlig at man velger å være samboere, fremfor å gifte seg. Mange tenker ikke over at det gjelder andre arveregler for samboere enn for ektefeller. For andre kan dette være en av årsakene til at man velger å være samboere. I denne artikkelen skal vi kort gjennomgå hvilke regler som gjelder for samboeres arverett.
Samboerbegrepet
Definisjonen av samboere varierer ut fra hvilket rettsområde man befinner seg i. Arveloven definerer samboere som to personer over 18 år som bor sammen i et ekteskapsliknende parforhold. Forarbeidene sier følgende om denne samboerdefinisjonen: «For det første må det dreie seg om et parforhold. For det andre må paret ha felles husholdning og felles faktisk bosted. For det tredje må det være et samliv som viser eller tar sikte på en viss stabilitet.», jf. Ot.prp.nr. 73 (2007-2009) s. 17-18.
Det avgjørende er hvor man faktisk bor, ikke hvor man har folkeregistrert adresse. Den folkeregistrerte adressen kan imidlertid være et viktig bevis for at man var, eller ikke var, samboere. Man regnes også som samboere i arvelovens forstand selv om man bor fra hverandre for en tid på grunn av utdanning, arbeid, sykdom, institusjonsopphold eller lignende.
Personer som ikke lovlig kan inngå ekteskap etter el. § 3 kan ikke være samboere. Man regnes heller ikke som samboere dersom man er gift eller samboer med en annen.
Samboere med felles barn
Samboere med felles barn har arverett direkte i kraft av loven. Det gjelder også de som har hatt eller venter barn med sin avdøde samboer. Gjenlevende har da rett på en arv på fire ganger folketrygdens grunnbeløp. Arveretten går foran livsarvingenes arverett.
Samboere med felles barn (har, har hatt eller venter) kan også sitte i uskiftet bo med bestemte eiendeler. Det gjelder felles bolig og innbo, samt bil og fritidsbolig med innbo som tjente til felles bruk for samboerne. Skal samboeren sitte i uskiftet bo med andre eiendeler, må det være fastsatt i testament eller innhentes samtykke fra arvingene. Likt som for ektefeller kan samboer bare sitte i uskiftet bo overfor særkullsbarn når disse samtykker.
Har man ikke felles barn, kan man ikke sitte i uskifte. Det gjelder uavhengig av hvor lenge man har vært samboere, og uavhengig av hva man skriver i testamentet. Ønsker man uskiftealternativet uten felles barn, må man gifte seg.
Både retten til arv og retten til uskifte kan for samboere innskrenkes i testament. Forutsetningen er at gjenlevende samboer ble kjent med testamentet før arvelaterens død, med mindre det var umulig eller urimelig å varsle samboeren på forhånd.
Arverett etter testament
Har man ikke felles barn, men man har vært samboere i minst fem år, kan det bestemmes i testament at samboeren har rett til arv opptil 4G. Samboerens rett til arv går da foran livsarvingenes arverett. Dette er kun relevant i de tilfellene arvelateren har barn med andre enn gjenlevende samboer. Har arvelateren ingen barn, er det heller ingen begrensninger i testasjonsfriheten.
Har man barn med andre enn samboeren, og samboerskapet har vart kortere enn fem år, kan man kun testamentere bort 1/3 til samboeren sin. Eventuelt alt som er over 15G per barn og som derfor ikke er pliktdelsarv. Ønsker man at samboerens arv skal være større enn dette, må barna i så fall samtykke til pliktdelskrenkelse.