Publisert 24.11.23
For mye av det gode?
Førjulstiden nærmer seg med stormskritt, og mange har allerede fått opp julebelysningen. Lyspyntede husfasader, eller lys i hekker, busker og trær, er som regel svært kjærkomment i mørketiden. Det er dermed ikke sagt at det ikke kan bli for mye av det gode. Fargerike, blinkende led-lys, eller store lysende figurer, kan oppleves plagsomt for en som bor nært. I denne artikkelen tar vi for oss hvilke regler som gjelder, og hva som kan gjøres, dersom naboens blinkende julebelysning blir til besvær.
Lovens regler
Naboloven setter grenser for hva naboen din kan foreta seg på egen eiendom. Det finnes ingen bestemmelser som spesifikt omhandler belysning, men naboloven § 2 slår fast at det er ulovlig å ha, gjøre eller sette i verk noe som urimelig eller unødvendig er til skade eller ulempe for naboeiendommen.
For borettslag eller sameier, finnes lignende bestemmelse i borettslagsloven § 5-11 første ledd, eierseksjonsloven § 25 annet ledd, og sameieloven § 3 annet ledd.
Julelys kan vanskelig sies å påføre naboen en skade, men det kan så absolutt være en ulempe. Det holder imidlertid ikke at belysningen kun er en ulempe. For at det skal være i strid med loven, må ulempen være så kvalifisert, at det er urimelig eller unødvendig at naboen må tåle det. Det er med andre ord først når en viss grense er nådd, at det naboen gjør er i strid med loven.
Interesseavveiing
Hva som konkret er unødvendig eller urimelig til ulempe eller skade, beror på en skjønnsmessig vurdering. Det avgjøres ved å veie naboens behov og interesser, mot dine. På den ene siden har vi en persons rett til å bestemme på egen eiendom. Denne har en interesse av å bruke den pynt de har kjøpt og liker. På den andre siden har du de negative konsekvensene for naboene, som kanskje får flombelyst både stue og kjøkken.
I vurderingen er det for eksempel relevant å ta hensyn til følgende momenter:
- Er ulempen verre enn det som følger av vanlige bruksmåter.
- Var det forventet eller vanlig på det aktuelle stedet.
- Er det teknisk mulig, og økonomisk forsvarlig, å dempe ulempene.
- Er det en forbigående tilstand.
Det er verdt å merke seg at tålegrensen fastsettes etter en objektiv vurdering. Det vil si at det ikke legges vekt på at en person er spesielt lyssky eller sensitiv for støy. Det avgjørende er hvordan den gjense person opplever ulempen.
Når må naboen rette seg etter klage på julebelysningen?
Overført til tilfellet hvor naboen har flombelyst eiendommen med sterke, fargerike julelys, er det argumenter i begge retninger. Det er selvsagt teknisk mulig å dempe lysstyrken, flytte belysningen til et annet sted, eller slukke lysene på nattestid. Motargumentet er at det blir mer og mer vanlig med denne type julelys. Ulemper som følger av julebelysning er i tillegg kortvarige. Lysene er kun oppe i en til tre måneder av gangen. I rettspraksis (dom om støyplager) er det lagt til grunn at en må tåle mer når det er snakk om en forbigående tilstand.
Det har også betydning om julebelysningen er i et område som til vanlig er godt opplyst, kontra om det er snakk om et lite hyttefelt, hvor naboene til vanlig kun nyter lyset av en klar stjernehimmel.
Konklusjon
Oppsummert skal det mye til for at utendørs julebelysning skal overgå tålegrensen i nabolovgivningen. Det gjelder spesielt om du bor i en enebolig med god avstand til naboen. Det holder ikke at dekoren objektivt er lite estetisk. Det må være tale om en form for fysisk plage. Hvis julebelysningen er av en karakter langt utover det normale, og fører til at naboens leilighet blir fullstendig opplyst av blinkende fargelys, er kanskje terskelen oversteget.
Men, selv om ulempen ikke er så tyngende at den er urimelig, kan naboen likevel måtte rette seg etter en klage. som nevnt over gir lovgivningen også vern mot unødvendige ulemper. Ulempen er unødvendig, dersom ulempen julelysene påfører naboen, kunne vært redusert betraktelig ved relativt enkle tiltak. Klager naboen over at soverommet lyses opp på nattestid, vil et enkelt og lite belastende tiltak være å skru av julelysene på nattestid.
Klageprosessen
For de som bor i privateid enebolig, må klagen bringes inn for domstolsapparatet dersom en ikke finner en løsning med naboen. Første instans er forliksrådet i kommunen. Alternativt kan saken bringes inn til Konfliktrådet.
Bor en i borettslag eller et sameie, vil styret kunne bistå i å få til en løsning. Styret må vurdere om den konkrete julepynten er til unødvendig eller urimelig ulempe eller sjenanse for naboen. For å forebygge at problemet oppstår, kan styret eller generalforsamlingen også vedta vedtekter og ordensregler som gjelder bruk av utendørs belysning.
Det viktigste rådet er likevel å snakke med naboen først.
