Disse reglene gjelder ved skilsmisse

Når ektefeller velger å avslutte samlivet kan konfliktnivået mellom dem bli høyt og en rekke spørsmål melde seg. Hvem skal beholde boligen? Hvordan skal eiendeler fordeles? Hvilken ordning skal gjelde for foreldreansvar og barnefordeling? I denne artikkelen får du en oversikt over hvilke regler som gjelder ved skilsmisse.

Må man ha søkt om separasjon for å kunne kreve skilsmisse?

Det er ikke et krav å ha søkt om separasjon for å kunne kreve skilsmisse. Ekteskapsloven skiller imidlertid mellom skilsmisse etter separasjon og skilsmisse etter samlivsbrudd. Er det søkt om separasjon, kan skilsmisse kreves etter ett år. Brytes samlivet uten at det søkes om separasjon, kan skilsmisse først kreves etter to år. Årsaken til at skilsmisse først kan kreves etter separasjon i ett år eller samlivsbrudd i to år, er at ektefellene skal ha anledning til å bo fra hverandre og til å tenke gjennom avgjørelsen. På den måten unngås forhastede beslutninger.

Søknad om separasjon sendes til og behandles av Statsforvalteren. Ikke alle separasjoner ender imidlertid med skilsmisse. Ektefellene kan når som helst avbryte separasjonen og gjenoppta samlivet. Resultatet blir at separasjonen blir uten virkning. Samliv i en overgangstid eller kortvarige forsøk på å gjenoppta samlivet vil likevel ikke ha denne virkningen. Normalt vil et forsøk på to til tre måneder aksepteres. Hvor grensen går avhenger imidlertid av antall forsøk og hvor omfattende kontakt ektefellene ellers har hatt i separasjonstiden.

Plikt til å melde fra om endret sivilstatus og adresse

I tillegg til at ektefellene må ha vært separert i minst ett år eller må ha brutt samlivet i minst to år, må de for å kunne kreve skilsmisse også ha meldt fra om endret sivilstatus. Slik meldeplikt har ektefellene blant annet overfor NAV og Skatteetaten. Årsaken er at sivilstatus kan ha betydning for beregning av skatt og rettigheter, som pensjon og andre ytelser. I tillegg må ektefellene melde flytting til Folkeregisteret.

Hva skjer med felles bolig?

Ektefellene har avtalefrihet og står fritt til å avgjøre hvem som skal beholde det som har vært deres felles bolig under ekteskapet. Kommer ikke ektefellene til enighet, kan en av dem ta rettslige skritt og kreve en midlertidig avgjørelse om hvem som skal ha bruksrett til boligen. Det er ikke slik at den som eier boligen nødvendigvis er den som får bruksrett til boligen. Etter ekteskapsloven kan en ektefelle, dersom særlige grunner taler for det, få bruksrett til en bolig som helt eller delvis eies av den andre ektefellen. I denne vurderingen skal det legges vekt på ektefellenes og barnas behov. Ektefellenes økonomi og nettverk er andre momenter som kan få betydning for vurderingen.

Hvordan fordeles eiendelene?

Ved skilsmisse står partene fritt til å avtale den ordningen de selv ønsker hva gjelder fordeling av eiendeler. Hovedregelen er likevel at ektefellene har rett til å beholde egne eiendeler. Hvilke eiendeler som etter mange års ekteskap eies av hvem, kan imidlertid være uklart. Følgelig kan det være uklart hvordan eiendelene skal fordeles.

Har ektefellene avtalt særeie vil dette fremgå i en ektepakt. Den delen av en ektefelles formue som er underlagt særeie, skal holdes utenfor delingen ved oppløsning av ekteskapet. Er det ikke avtalt særeie, er det formuesordningen felleseie som gjelder mellom ektefellene.

Dersom ektefellene har felleseie, innebærer det at ektefellenes samlede formue deles likt ved skilsmisse. Det finnes likevel visse unntak fra dette utgangspunkt. Ektefellene kan i tillegg til å ha særeiemidler, ha såkalte skjevdelingsmidler. Skjevdelingsmidler er verdier en ektefelle hadde med seg inn i ekteskapet, eller verdier han eller hun i løpet av ekteskapet har fått ved arv eller gave fra andre enn ektefellen. Skjevdelingsmidler skal også – som det ligger i ordet – holdes utfor delingen. Du kan lese mer om skjevdeling ved skilsmisse her.

Et spørsmål som kan melde seg der ektefellene eier en eiendel sammen, og hvor begge har like stor eierandel, er hvem som har rett til å beholde eiendelen. Svaret et at ingen av ektefellene har større rett enn den andre til å beholde eiendelen. Partene må selv komme frem til en løsning. Er eierforholdet ujevnt, og den ene ektefellens eierandel er 75 % eller større, er det imidlertid antatt at han eller hun har rett til å beholde eiendelen.

Felles betalingsforpliktelser i separasjonstiden

Selv om samlivet opphører løper ektefellenes felles betalingsforpliktelser, herunder gjeld, som før. I mellomtiden frem til skiftet er gjennomført og en skifteavtale foreligger, er det fornuftig å ta stilling til hvordan felles utgifter skal betjenes. Er gjelden knyttet til en låneavtale som er signert av begge ektefellene, for eksempel et felles boliglån, må gjelden innfris før skiftet er endelig. Alternativt kan en av ektefellene videreføre lånet alene gjennom refinansiering.

Felles boliglån er bare ett eksempel på en felles betalingsforpliktelse ektefellene vil kunne ha i separasjonstiden. Hvilken ordning som skal gjelde for felles utgifter frem til skiftet er gjennomført, står partene fritt til å avgjøre selv. En advokat vil også kunne bistå for å komme frem til en rettferdig ordning.

Hvem skal barna bo hos?

Ved skilsmisse kan ektefellene avtale om de skal ha foreldreansvaret sammen eller at en av dem skal ha det alene. Imidlertid finnes her noen grenser for avtalefriheten. Barneloven krever at alle avgjørelser som gjelder foreldreansvar og samvær skal tas med hensyn til hva som er det beste for barnet. Det innebærer at dersom konfliktnivået mellom foreldrene er høyt, kan det tilsi at en av foreldrene bør ha foreldreansvaret alene. Andre momenter i vurderingen vil blant annet være barnas kontakt med søsken, barnas tilknytning til nærmiljø og venner, geografisk avstand mellom foreldrene, foreldrenes kapasitet og omsorgsevne og barnas forhold til foreldrene ellers.

For foreldre med felles barn under 16 år er det ved samlivsbrudd påkrevd med mekling. Formålet med meklingen er nettopp at foreldrene skal bli enige om foreldreansvar, fast bosted og samvær med felles barn. Før sak om foreldreansvar kan reises for domstolene må gyldig meklingsattest fremlegges. Dette følger blant annet av ekteskapsloven.