Publisert 19.01.24
Når et ekteskap opphører ved skilsmisse, må ektefellene fordele eiendeler, verdier og gjeld mellom seg. Utgangspunktet er at ektefellenes samlede formuer skal deles likt etter at det er gjort fradrag for gjeld. Hvilken, eventuelt hvor mye, gjeld ektefellene kan gjøre fradrag for, finner vi regler om i ekteskapsloven. I denne artikkelen går vi nærmere inn på betingelsene for gjeldsavleggelse, ved deling av formue etter skilsmisse.
Gjeldsavleggelse
Gjeldsavleggelse innebærer at gjelden hver ektefelle er ansvarlig for, trekkes fra ektefellens rådighetsdel før en kommer frem til den formue som ektefellene skal likedele. Hver ektefelle skal avlegge (ta ut) verdier som tilsvarer den gjeld vedkommende er berettiget til å gjøre fradrag for.
Når det avgjøres hvilken gjeld ektefellen er ansvarlig for, er det det interne gjeldsansvaret mellom ektefellene som er avgjørende. Det er med andre ord ikke avgjørende hvem av ektefellene som er ansvarlig overfor banken.
Reglene for gjeldsfradrag finner vi i ekteskapsloven § 58. En sentral betingelse for gjeldsfradrag, er hvorvidt ektefellene utelukkende har formue som er felleseie, og eller om ektefellene har formue som holdes utenfor deling.
Gjeldsavleggelse når ektefellen utelukkende har formue som er felleseie
Som nevnt innledningsvis, er utgangspunktet at ektefellenes samlede formuer skal deles likt, etter at det er gjort fradrag for gjeld. Det finnes flere unntak fra regelen om likedeling. Unntak gjelder for eksempel dersom ektefellen har midler som skal skjevdeles eller er særeie.
Hvis ektefellene bare har formue som er felleseie, er reglene om gjeldsavleggelse enkle. Regelen finner vi da i ekteskapsloven § 58 annet ledd, og den lyder som følger:
”En ektefelle som bare har formue som er felleseie, og som ikke holder midler utenfor delingen etter § 59, kan i sin del fullt ut gjøre fradrag for den gjelden han eller hun har”.
Det betyr at en ektefelle som verken har særeiemidler eller skjevdelingsmidler, kan trekke fra all gjeld fra sin rådighetsdel før noe går inn i likedelingspotten. Det gjelder uansett hvilken type gjeld vedkommende har.
Gjeldsavleggelse når ektefellen har formue som holdes utenfor deling
I tilfeller hvor ektefellen har særeiemidler eller skjedvelingsmidler, kan de ikke uten videre gjøre fradrag for gjeld i sin del av felleseiemidler. Holder ektefellene midler utenfor deling, er det avgjørende for gjeldsavleggelsen hva slags gjeld det er snakk om. Reglene finner vi i ekteskapsloven § 58 tredje ledd:
Ekteskapsloven § 58 tredje ledd
«En ektefelle som har særeie, eller som holder midler utenfor delingen etter § 59, kan gjøre følgende fradrag for gjeld i formue som er felleseie:
a. Gjeld som ektefellen har pådratt seg ved erverv eller påkostninger av eiendeler som er felleseie, kan det kreves fullt fradrag for hvis ikke noe annet følger av bokstav b.
b. Gjeld som ektefellen har pådratt seg ved erverv eller påkostninger av eiendeler som er særeie eller verdier som holdes utenfor delingen etter § 59, kan det bare kreves fradrag for når den totale verdien av særeie og skjevdelingsmidlene ikke er stor nok til å dekke gjelden. Tilsvarende gjelder gjeld som ektefellen har pådratt seg ved erverv eller påkostninger av eiendeler som er unntatt fra deling etter § 61 bokstav b eller c, eller ved utilbørlig atferd i forhold til den andre ektefellen.
c. For annen gjeld kan det kreves fradrag for en forholdsmessig del.»
Et eksempel kan være at en ektefelle har et enkeltpersonsforetak, som det er bestemt i ektepakt at skal være vedkommende sitt særeie. Ektefellen tar opp lån på kr. 500 000, til kjøp av ny firmabil. I dette tilfellet reguleres gjeldsavleggelsen av ekteskapsloven § 58 tredje ledd bokstav b).
Ekteskapsloven § 58 tredje ledd bokstav c) gjelder «annen gjeld». Med «annen gjeld», menes gjeld hvor midlene ikke er brukt til erverv eller påkostning. Det kan for eksempel være studiegjeld, skattegjeld eller kredittkortgjeld som er gått til forbruk.
Viktigheten av å ikke foreta en samlet gjeldsavleggelse
Ved beregning av nettolikedelingsmidler i et ektefelleskifte, er det viktig å gjøre opp hver ektefelles nettorådighetsdel for seg. Det kan føre veldig galt av sted å legge sammen ektefellenes formue, for så å gjøre fradrag forsærgjeld og fellesgjeld. Det kommer særlig på spissen dersom den ene ektefellen har mer gjeld enn aktiva. Hvis det er tilfelle, skal ikke vedkommende kunne belaste midlene som tilhører den andre. Det kan aldri komme minus inn i likedelingspotten. Har den ene ektefellen mer gjeld enn formue, kommer det null til likedeling fra denne.