Publisert 22.09.22
I Norge er utgangspunktet at de som er fylt 18 år, i testament, fritt kan bestemme hva som skal skje med det hun eller han etterlater seg etter sin død. Vi kaller det prinsippet om testasjonsfrihet.
For å få virkning, må bestemmelser om det man etterlater seg etter sin død skrives ned i et dokument som oppfyller lovens krav til testament. Du kan lese mer om krav til gyldige testament her.
Testasjonsfriheten har likevel noen viktige begrensinger. Hvilke begrensninger som gjelder, skal vi se nærmere på i denne artikkelen.
Første begrensning av testasjonsfriheten: pliktdelsarv
En av begrensningene i testasjonsfriheten gjelder for arvelatere som etterlater seg barn.
Arvelovens § 50 slår fast at to tredeler av formuen etter arvelateren er pliktdelsarv for livsarvingene. Med livsarving menes arvelaterens barn og barnets eller barnas etterkommere.
Den lovbestemte pliktdelsarven er likevel aldri større enn 15 ganger folketrygdens grunnbeløp til hver enkelt barn. Fra 1. mai 2022 utgjør det kroner 1.672.155,-. Om arvelater vil begrense pliktdelsarven til 15 ganger folketrygdens grunnbeløp, må det bestemmes i testament.
når det kommer til pliktdelsarv er det, med andre ord, størrelsen på arvelaters formue som avgjør hvor mye han eller hun kan bestemmer over i testamentet.
Noe kan du likevel bestemme over pliktdelsarven i testament. Reglene for dette finnes i arvelovens § 51-55. Kort oppsummert kan arvelater bestemme følgende over pliktdelsarv:
- Hvilke eiendeler pliktdelsarven skal omfatte. Det kan være en bestemte gjenstander, kontanter eller fast eiendom. Overstiger verdien av eiendelen arvingens del av arven, må arvingen betale det overskytende til boet.
- At pliktdelsarv skal være arvingens særeie etter ekteskapslovens regler. Mer om særeie finnes her.
- Fastsette begrensninger for livsarvingens råderett over pliktdelsarven frem til livsarvingen fyller 25 år.
- Gi føringer for den videre arvegangen for pliktdelsarv i visse tilfeller.
- På bestemte vilkår frata livsarvingen pliktdelsarven.
Andre begrensings av testasjonsfriheten: forloddskrav
Reglene i arveloven § 56 begrenser også testasjonsfriheten. Om du som arvelater etterlater deg barn som fortsatt forsørges av deg, har barnet rett på en sum fra boet til å sikre livsopphold og utdanning, mv. Denne retten kan ikke begrenses ved testament, og skal oppfylles i boet før for eksempel ektefelles rett til minstearv eller eldre barns rett til pliktdelsarv.
Det kreves likevel at det må være rimelig etter forholdene å la barnet få et beløp utbetalt fra boet, og i tilfellet hvor stort beløpet skal være. For å finne ut av dette må det foretas en konkret vurdering i hvert enkelt tilfelle.
I vurderingen vil den faktiske forsørgelsen være et viktig moment. I den sammenheng er det relevant å se til foreldrenes lovbestemte forsørgelsesplikt etter barneloven (§§ 66 flg.) Foreldre har en lovbestemt plikt til å sørge for blant annet mat, klær, husrom og innbo. Foreldrene har også et krav til å dekke utgifter til barnas utdanning. Også andre utgifter som ikke er pliktig etter barnelova kan være med i vurderingen av hvilken sum barnet har rett på. Eksempler på dette er fritidsaktiviteter, ferier og førerkort.
I vurderingen må det også tas hensyn til barnets alder, behov og egen formue. Det vil også ha betydning om barnet har en annen forelder som også har plikt til å forsørge og om barnet har ulike forsikringsordninger. Dersom barnet har større søsken vil et viktig sammenligningsgrunnlag være hvilken støtte disse har fått.
Forloddsretten kan bare gjøres gjeldende når det skiftes etter avdøde far eller mor. Dersom lengstlevende sitter i uskifte med felles barn, kan ikke forloddskravet fremsettes før det uskifta boet skiftes.
Tredje begrensning av testasjonsfriheten: ektefellers minstearv
En tredje begrensning av testasjonsfrihet finner man i arveloven § 10 annet ledd. Der fremgår det at gjenlevende ektefelles minstearv ikke kan begrenses i et testament. Minstearven er begrenset til 6G folketrygdens grunnbeløp. Det betyr at også ektefelles har en viss beskyttelse, på samme måte som livsarvinger.
Gjenlevende ektefelle har også rett til naturalutlegg av visse eiendeler uansett hvem som har brakt dem inn etter arveloven § 113. Denne retten kan ikke fratas ved testament. Eiendeler som er nevnt i § 113 er boligeiendom, aksjer og løsøre. Det betyr at avdøde kan testamentere bort slikt som hytte, bil og båt dersom det var hans eneeie.