Publisert 08.04.22
Hva er et testament?
Et testament er et dokument hvor det fremgår hvem som skal overta det du eier etter din død. Det kan omfatte penger, verdipapirer eller eiendeler. Dokumentet kan også inneholde andre bestemmelser enn selve fordelingen. For eksempel kan du sette vilkår for å motta arv eller bestemme hvordan begravelsen din skal være.
Hva som skal skje med dine eiendeler etter din levetid, kalles en dødsdisposisjon. Dødsdisposisjoner må bestemmes i testament for å være gyldige. Det følger av arveloven § 40. For at et dokument skal være gyldig som testament må det oppfylle visse formkrav. Formkravene listes opp i arvelovens § 42 og gjelder krav til underskrifter, vitner og forhold ved testator. Testator er personen som har opprettet testamentet.
Arvelovens § 42
Et testament skal være skriftlig. Testator skal underskrive dokumentet. To vitner skal bevitne underskriften ved at testator skriver under dokumentet eller vedkjenner seg underskriften mens vitnene sammen eller hver for seg er til stede. Vitnene skal vite at dokumentet skal være et testament, og de skal skrive under dokumentet mens testator er til stede.
Vitnene skal ha fylt 18 år, være habile etter reglene i § 44 og ikke være i en tilstand som nevnt i § 41 annet ledd.
Hvis reglene i første og annet ledd ikke er fulgt, er testamentet ugyldig.
Testamentet bør dateres.
Kongen kan i forskrift gi regler om at testamenter kan opprettes digitalt, og om hvilke krav som i så fall må være oppfylt for at slike testamenter skal være gyldige. I forskriften kan det gjøres unntak fra første og tredje ledd.
Når bør du opprette et testament?
Det er flere gode grunner til å skrive testament. Vil du at arven skal fordeles på en annen måte enn den som følger av arveloven, må du opprette et testament.
Samboere eller aleneboere uten barn har ofte interesser i en annen ordning for arv enn den loven tar sikte på. En klassisk felle for samboere er at avdøde står som eier av felles bolig. Finnes det ikke en avtale om regulerer eierforholdet, er det avdødes slektsarvinger etter loven som overtar boligen. Selv om en samboer kan ha arverett etter loven, anbefaler vi i Vierdal advokatfirma alltid samboere å opprette testament.
Du må også opprette testament om du ønsker å gi noe til et godt formål, eller til noen andre enn dine nærmeste slektninger. Særlig gjør det seg gjeldende om du befinner du deg i en situasjon hvor du ikke har arvinger etter loven (legalarvinger). Har du ikke testament, vil arven gå til Staten.
Hensyn til lengstlevende ektefelle kan også begrunne behovet for å skrive et testament. Etter loven har en ektefelle krav på en firedel av arven når arvelateren har barn, og en halvpart når arvelaterens nærmeste slektsarvinger er foreldre eller søsken. En firedel er ikke mye, og kan ikke gjenlevende ektefelle sitte i uskiftet bo, kan konsekvensen bli at gjenlevende må selge familiehjemmet eller familiehytta for å betale ut de øvrige arvingene. I slike tilfeller kan det være lurt å testamentere «den frie en tredjedel» til ektefellen.
Hvor mye kan testamenteres?
De som ikke har barn, ektefelle eller samboer med felles barn står fritt til å fordele arven etter eget ønske. Det eneste kriteriet er at det må bestemmes i testament. Har du ektefelle og/eller barn, begrenses denne muligheten.
Arveloven har regler om hvem som er arvingene dine og for enkelte arvinger; hvor stor arv de har krav på. Ektefeller har krav på minstearv, og barn og barnebarn har krav på pliktdelsarv. Retten til minstearv og pliktdelsarv kan ikke krenkes.
I januar 2021 fikk vi nye regler å forholde oss til i arveloven. En av de største endringene er at pliktdelsarven endres fra en million kroner til 15 G. Med G menes folketrygdens grunnbeløp . Per 26.01.22 utgjør 15 G kroner 1.595.985.
Ektefellens rett til minstearv utgjør en firedel av arven når det er livsarvinger etter arvelateren, men er aldri mindre enn fire G. Er det ikke livsarvinger involvert, arver ektefellen halvparten.
Samboere med felles barn, eller som venter barn sammen, har krav på å arve fire G fra avdøde samboer. en samboers rett til arv kan imidlertid innskrenkes i testament. Hovedregelen er likevel at retten til arv kun kan innskrenkes om samboeren hadde kunnskap om innskrenkingen i arveretten før arvelateren døde.
Oppbevaring
Det stilles ingen krav til hvordan et testament skal oppbevares i Norge. Et testament kan ikke tinglyses, og det finnes ikke et offentlig testamentregister. Tingretten tilbyr imidlertid oppbevaring i et landsdekkende testamentregister som kun er tilgjengelige for domstolene. På den måten garanteres det at testamentet ikke kommer på avveie og at arvingene blir kjent med testamentet.
Oppbevaring kan i realiteten skje hvor som helst, for eksempel hjemme blant personlige papirer, i safe, hos en arving, hos en advokat eller hos tingretten. Det viktigste å ha i mente når en velger oppbevaringssted, er sannsynligheten for at arvingene blir kjent med testamentet etter ens død.
Lurer du på noe?
Helt enkle testament kan skrives på egenhånd, men for andre testament anbefales det å oppsøke advokat. Vierdal advokatfirma har eksperter på arverett som vil kunne påse at testamentet blir utformet på en måte som sikrer at arven blir fordelt etter ditt ønske.