Skjevdeling eller særeie – hva lønner seg?

Reglene om deling av formue ved separasjon og skilsmisse finnes i ekteskapsloven kap. 12. Hovedregelen for deling ved skilsmisse eller skifte er at nettoverdien av felleseie skal deles likt mellom ektefellene. Fra dette utgangspunktet finnes det to unntak, nemlig skjevdeling og særeie.

Skjevdeling og særeie kan for mange være vanskelig å skille fra hverandre. Begge ordningene fører til at verdier kan holdes utenfor deling, men hvilken ordning som velges kan få store konsekvenser. Men hva lønner seg? I denne artikkelen skal vi se på likheter og forskjeller mellom disse ordningene, og til slutt hva som er den foretrukne ordningen.

Kort om skjevdeling og særeie

Skjevdeling

Skjevdeling er et unntak fra hovedregelen om at felleseie skal deles likt. Et skjevdelingskrav er et krav om å holde visse verdier utenfor deling. Unntaket om skjevdeling finner en i ekteskapsloven § 59.

Verdier en ektefelle hadde ved ekteskapsinngåelsen, eller som han/hun mottar som arv eller gave under ekteskapet, kan kreves skjevdelt. Den som krever skjevdeling, må bevise at verdien ble tatt med inn i ekteskapet, eller ble gitt i gave eller arv. Det er også er krav at verdien må også være i behold. Det vil at dersom man bruker arvede penger for å dra på ferie, kan man ikke kreve skjevdelt en tilsvarende verdi fra felleseiemidlene.

Særeie

Formue som eies av kun en ektefelle, og som ikke skal deles med den andre ektefelles ved samlivsbrudd, betegnes som særeie. Særeie anses som en egen ordning, og er ikke et unntak fra felleseie på samme måte som skjevdeling. Hovedregelen om særeie finner man i ekteskapsloven § 42.

For at en avtale om særeie skal være gyldig, må det avtales mellom ektefellene i ektepakt, eller bestemmes av arvelater eller gavegiver. Det kan avtales at alle eierdeler skal være særeie (fullt særeie), eller at kun visse eiendeler skal være det (delvis særeie). Særeie kan også bestemmes under ekteskapet for verdier som er skapt mens partene er i ekteskap. Dette i motsetning til skjevdeling, som kun gjelder verdier som er tatt med inn i ekteskapet, samt arv eller gave som ikke er gjort til særeie av giver.

Likheter og forskjeller mellom skjevdeling og særeie

Ikke rett til uskifte med særeie

Hovedregelen er at lengstlevende ektefelle har rett til å sitte i uskifte med felleseiemidler når den andre ektefellen dør. Skjevdelingsmidler anses som en undergruppe av felleseiemidler, slik at lengstlevende også har rett til å sitte i uskifte med disse midlene. Etter arveloven skal verdiene som er i behold ved uskifteboets opphør, deles likt. Det vil si at retten til å kreve skjevdeling faller bort dersom den lengstlevende har rett til å sitte i uskifta bo. Dette gjelder enten det skiftes mens lengstlevende lever, eller etter at begge ektefellene er døde.

Det faktum at retten til å kreve skjevdeling bortfaller ved skifte av uskiftet bo, er spesielt viktig å merke seg for ekteskap med særkullsbarn, og hvor man har et ønske om at særkullsbarna skal sikres visse verdier. Hvis så er tilfellet, er det tryggeste å avtale særeie. På den måten sikrer man at særkullsbarna for eksempel arver barndomshjemmet eller en familiebedrift.  

Særeie anses ikke som en del av felleseie, og lengstlevende har dermed ikke rett til å sitte i uskifte med særeiemidlene. Særeiemidler har arvingene rett til å få utlagt ved arvefallet. Det kan imidlertid gjøres avtale mellom lengstlevende og arvingene at hun/han kan sitte med særeie frem til sin død.

Beviskrav

Et særeie, vil dersom det er riktig opprettet, i de fleste tilfeller være lettere å bevis enn skjevdelingsmidler. Grunnen til dette, at man ved særeie krever at det er skrevet ned i en ektepakt hva som er særeie, eller at arvelater eller gavegiver skriftlig har bestemt at arven eller gaven skal være særeie. Ved skjevdeling finnes det ingen slike skriftlige krav, og det kan dermed være vanskeligere å bevise hva som var tatt med inn i ekteskap, eller hvilke verdien man har fått i arv eller gave.

Skjønnsmessige unntak

I ekteskapsloven § 59 fremkommer det at verdiene skal likedeles dersom en skjevdeling fører til en urimelig resultat. En lignende regel finnes i ekteskapsloven § 46 annet ledd for særeie bestemt ved ektepakt. Det vil si at dersom arvelater eller giver bestemmer særeie, er de helt sikre på at det ikke blir delt likt mellom partene.

Begge reglene om en eventuell likedeling er snevre unntaksregler, som kun kan gjøres gjeldende dersom delingen vil være «urimelig». I rettspraksis synes imidlertid unntaket om likedeling av særeiemidler å være snevrere enn ved skjevdeling.

Verdistigning av særeie og skjevdelingsmidlene

Verdistigningen av et særeie skal regnes som en del av verdien av særeiet ved skilsmisse eller død. Det vil si at dersom hytta stiger i verdi, skal den nåværende verdien anses som verdien av særeiet. Dersom verdistigningen skyldes den andre ektefellens arbeidsinnsats eller felleseiemidler, kan denne verdistigningen gi grunnlag for et krav fra den andre annen part.

For skjevdeling må det skilles på de tilfeller der eiendelen er gjeldsbelagt når den tas med inn i ekteskapet, og når den ikke er det.

Dersom det som arves under ekteskapet ikke er gjeldsbelagt ved ervervet, kan ektefellen holde hele nåverdien – også prisstigningen – utenfor deling. Dersom gjenstanden var lånefinansiert, er det bare den delen av verdistigningen som tilsvarer den delen av eiendelen som ikke var gjeldsbelagt når skjevdelingsmidlene kom inn i ekteskapet, som kan skjevdeles. Dette begrunnes i at skjevdelingskravet er et nettokrav.

Det ovennevnte illustreres med følgende eksempel: Konen arver en hytte til en million kroner. Ved ekteskapsinngåelse har hytta en gjeld på 800 000 kroner. Dersom hytta da stiger i verdi, har kona rett på 20 % av denne verdistigningen. De resterende 80 % skal deles mellom ektefellene.

De samme prinsippene vil også gjelde dersom verdien av en eiendel har sunket. Er det et særeie, må eierektefellen bære hele tapet alene. Ved skjevdeling må eieren bare bære en forholdsmessig del av verdifallet.

Avkastning av særeie og skjevdelingsmidler

Avkastning av særeie kan holdes utenfor deling dersom annet ikke er bestemt. Det samme vil også bli resultatet ved skjevdeling, da avkastningen er noe som typisk klart kan «føres tilbake til» skjevdelingsmidlet. Eksempler på avkastning er bankrenter, aksjeutbytte og leieinntekter.

Skjevdeling eller særeie?

Hvilken ordning som velges, har liten betydning så lenge man er gift. Det er først ved skilsmisse eller ved en av ektefellenes død at virkningene av valget blir tydelig.

Hovedvirkningene av særeie og skjevdeling er mye det samme. Det er likevel elementer som skiller de to ordningene, og som kan gjøre det ene mer aktuelt enn det andre.

Som vi har sett ovenfor vil særeie være den tryggeste ordningen om man vil sikre seg selv, eller sine arvinger, enkelte verdier og eiendeler. Særeie er det enkleste å bevise, og har et større vern etter loven enn skjevdeling.