Skjevdeling ved skilsmisse

Når et ektepar går fra hverandre er utgangspunktet at deres felles formue skal likedeles. Ett unntak fra regelen finner man i adgangen til å kreve skjevdeling etter ekteskapsloven § 59.  Det som etter loven kan skjevdeles er verdien av formue som klart kan føres tilbake til midler som en ektefelle hadde da ekteskapet ble inngått eller senere har ervervet ved arv, eller ved gave fra andre enn ektefellen.

At formue kan skjevdeles vil si at det holdes utenfor delingen. I motsetning til reglene om særeie, er det ikke nødvendig å avtale skjevdeling – retten til skjevdeling følger av loven. Skjevdelingsregelen er en ren verdiregel, og regulerer følgelig ikke hvem som skal overta de enkelte gjenstandene.

Formålet med nærværende artikkel er å få et overblikk over skjevdelingsregelen i ekteskapsloven § 59 første ledd. Det er en utvidet adgang til å kreve skjevdeling etter tredje ledd samt et unntak i annet ledd, men disse vil ikke behandles i denne artikkelen.

Vilkårene for skjevdeling

Det som er gjenstand for skjevdeling er «verdien av formue». Det er ikke tilstrekkelig at ektefellen på et tidligere tidspunkt har hatt en skjevdelingspost, den må i tillegg gjenfinnes på skjæringstidspunktet og «klart» kunne føres tilbake til midler ektefellen hadde da ekteskapet ble inngått eller senere har ervervet ved arv eller gave. Det stilles følgelig vilkår både til hvor midlene opprinner fra, og til bevisene for midlenes opprinnelse.

Skjevdelingsmidlenes opprinnelse

Skjevdelingsmidler kan blant annet stamme fra midler en ektefelle hadde da ekteskapet ble inngått. I dagens samfunn er det vanlig at ektefeller starter med å være samboere i flere år før de inngår ekteskap. Det er da viktig å være klar over at det er tidspunktet for ekteskapsinngåelsen som er avgjørende ved beregning av skjevdelingsverdier, ikke inngåelsen av samboerskapet.

Videre kan midlene senere ha blitt ervervet ved arv eller ved gave fra andre enn ektefellen. Også gavesalg omfattes, men da er det kun gavedelen som kan holdes utenfor. Årsaken til at gaver mellom ektefellene ikke gir grunnlag for skjevdeling er at slike gaver ofte har tilknytning til begge ektefellene. I tillegg kan gaver mellom ektefeller være motivert av å unngå kreditorbeslag hos giverektefellen, noe som unngås ved at slike gaver uansett vil være gjenstand for likedeling.

Beviskrav

Kravet til at skjevdelingsformuen «klart» kan føres tilbake til skjevdelingsposten utgjør en bevisregel. Det er den som krever skjevdeling som må føre bevis for at en verdi på skjæringstidspunktet stammer fra før ekteskapet, arv eller gave fra andre enn ektefellen.

Dersom skjevdelingsposten er i behold i sin opprinnelige stand, vil det være enkelt å fastslå midlenes opprinnelse. For eksempel hvis et arvet beløp står på en urørt konto. I mange tilfeller er det imidlertid skjedd en ombytting eller sammenblanding av midler. En arvet hytte er for eksempel solgt, og salgssummen er delvis brukt til å kjøpe en bil og delvis brukt til å nedbetale et boliglån. Det er ikke tilstrekkelig at det kan vises til en beregnet eller indirekte verdimessig sammenheng, det stilles nokså strenge krav til bevisene. Det skal ikke være tvil om at den aktuelle formuen stammer fra skjevdelingsmidler.

Dersom skjevdelingsmidlene er gått tapt, er også skjevdelingsretten som utgangspunkt gått tapt. Dette kan skje dersom midlene forbrukes, eller eiendelen mister sin verdi for eksempel ved å bli ødelagt. En kan da normalt ikke gjenfinne verdien av formuen på skjæringstidspunktet.

Beregning av skjevdelingskravet

Nettokrav

Skjevdelingskravet er et nettokrav. Dette innebærer at eventuell opprinnelig gjeld skal trekkes fra. Dersom en ektefelle arver en bolig til 3 millioner kroner og samtidig overtar boliglånet på 2 millioner, utgjør arven i realiteten 1 million kroner.

En nettoberegning skal også foretas for midler ektefellen hadde ved ekteskapsinngåelsen. Dersom en ektefelle kommer inn i ekteskapet med en BSU-konto med 300 000 kr og studiegjeld på likelydende sum, vil vedkommende i realiteten ikke bringe med seg noe inn i ekteskapet og har derfor ikke et skjevdelingskrav ved et brudd. Eventuell gjeld ved ekteskapsinngåelsen skal likevel ikke trekkes fra gaver eller arv mottatt under ekteskapet.

Avkastning og verdiendringer

Gjennom et ekteskap vil ofte verdien på en skjevdelingspost endre seg, eller gi en form for avkastning. Avkastning av skjevdelingsmidler er også gjenstand for skjevdeling, enten det er renter på en bankkonto eller leieinntekter fra en bolig.

Hvorvidt man kan skjevdele verdistigningen beror på hva verdistigningen skyldes. Hvis verdistigningen skyldes ektefellenes innsats eller investeringer med felleseiemidler, er ikke verdistigningen gjenstand for skjevdeling. Annerledes er det dersom verdistigningen er en følge av markedet. I så tilfelle skal også verdistigningen skjevdeles. Dersom skjevdelingsgjenstanden synker i verdi, reduseres også skjevdelingskravet.