Publisert 20. juni 2022
Etter ekteskapsloven, vil ektefeller ha felleseie, med mindre de avtaler noe annet. At ektefeller har felleseie betyr blant annet at man ved opphør av ekteskapet, i utgangspunktet skal dele ektefellenes nettoformue likt. Det finnes enkelte unntak fra likedelingsregelen, blant annet reglene om skjevdeling, som du kan lese mer om her. I denne artikkelen skal vi imidlertid se nærmere på avtaler om unntak fra deling (særeie), med fokus på hvilke særeieordninger som kan avtales.
Hva er særeie?
Dersom ektefellene ikke ønsker å ha felleseie, eller bare vil ha delvis felleseie, kan de inngå avtale om særeie. Det vil si en avtale om hva som skal holdes helt utenfor delingen ved opphør av ekteskapet.
Hvilke særeieordninger kan avtales?
Hvilke særeieordninger som kan avtales, er uttømmende regulert i ekteskapsloven. Dette betyr at det ikke kan avtales andre ordninger enn de som er nevnt i loven. Loven gir imidlertid ektefellene mange valgmuligheter. I det følgende vil man gå gjennom ulike særeieordninger som kan avtales.
Fullstendig eller delvis særeie
Det kan avtales fullstendig eller delvis særeie. Ved fullstendig særeie, vil alt ektefellen eier, og senere erverver, være ektefellens særeie og dermed unntatt fra delingen ved opphør av ekteskapet. Dette i motsetning til delvis særeie, der bare deler av formuen er unntatt fra delingen. En særeieavtale kan begrenses til å gjelde den ene ektefellens formue, eller deler av den enes eller begges formue.
En avtale om delvis særeie, kan knyttes opp mot enkelte gjenstander, eller den knyttes opp mot et beløp (beløpssæreie), eller fastsettes i brøker (brøkdelssæreie).
Ved beløpssæreie, kan det eksempelvis avtales at særeie gjelder den ene ektefellens verdier, oppad begrenset til kr. 2 000 000,-. Ektefellens verdier over kr. 2 000 000,- vil da være felleseie. Det kan også avtales det motsatte; at ektefellen skal ha særeie på verdier som overstiger kr. 2 000 000,-, dvs. at verdier opp til kr. 2 000 000,- er felleseie.
Som nevnt kan man også inngå avtale om brøkdelssameie. Brøken kan knyttes til den enkelte ektefellens formue, og den behøver ikke å være den samme for begge ektefellene. Det kan også knyttes en brøk til bestemte gjenstander. Det kan for eksempel avtales av ½ av hytten skal være hustruens særeie, mens den resterende ½ er felleseie.
Det må også bemerkes at det er mulig å kombinere de ulike løsningen som er nevnt over. Det er imidlertid ikke adgang til å avtale en delingsbrøk for ektefellenes samlede formue. Det vil si at det ikke kan avtales at 1/3 av ektefellenes nettoformue skal være den ene ektefellens særeie, og at de resterende 2/3 skal være den andre ektefellens særeie.
Betingelser for særeie
Det kan avtales betingelser for særeie. Man kan imidlertid kun avtale de betingelsene som er nevnt i ekteskapsloven § 42 annet ledd annet punkt. Det vil si at en særeieavtale kan gjøres tidsbegrenset eller betinget av at ektefellene ikke får felles livsarvinger. Det er ikke adgang til å avtale andre betingelser enn disse.
Særeie i live, felleseie ved død
I noen tilfeller, ønsker ektefellene at særeieavtalen kun skal gjelde ved en deling i forbindelse med en skilsmisse, men ikke ved en deling i forbindelse med død. Dette er det adgang til å avtale i ektepakt. Det kan også avtales at dette kun skal gjelde dersom en bestemt av ektefellene dør først. Lengstlevende ektefelle kan imidlertid velge å se bort fra slike begrensninger, med mindre annet er avtalt eller klart forutsatt.
Uskifte med særeie
Utgangspunktet er at lengstlevende ikke kan sitte i uskiftet bo med felleseie, men det er enkelte unntak fra dette utgangspunktet. Det ene unntaket er i de tilfellene ektefellene ved ektepakt har avtalt at lengstlevende skal kunne sitte i uskifte med førstavdødes særeie, jf. ekteskapsloven § 43. En slik avtale kan begrenses til å gjelde kun deler av særeie. Videre kan det avtales at retten til å sitte i uskiftet bo med særeie, kun gjelder dersom en bestemt av ektefellene dør først.
Ombytning og verdistigning
Med mindre annet er avtalt ved ektepakt eller bestemt av giver/arvelater, skal det som trer i stede for det som er gjort til særeie, bli særeie. Det vil si at dersom den ene ektefellen har en hytte ved sjøen som sitt særeie, og selger hytten, og benytter salgssummen til å kjøpe seg en hytte på fjellet, vil den nye hytten på fjellet, bli ektefellens særeie.
Det samme gjelder avkastning. Avkastning av særeie, vil bli særeie. Har den ene ektefellen aksjer i selskap X AS som sitt særeie, vil avkastning på aksjene også være vedkommende ektefelles særeie.
Når kan avtale om særeie inngås, og hvordan?
En særeieavtale kan inngås under ekteskapet, eller i forkant av ekteskapet.
Avtalen må inngås i ektepakts form. Det vil si at den må være skriftlig. I tillegg må ektepakten bevitnes av to vitner som er godkjente av ektefellene. Vitnene må være myndige og ved full sans og samling, og de må være tilstede når ektefellene samtidig underskriver ektepakten eller vedkjenner seg sin tidligere underskrift. Vitnene må signere ektepakten mens ektefellene er tilstede. En ektepakt som bare er til fordel for den ene ektefellen, er imidlertid gyldig selv om ektefellen som tilgodeses ikke har medvirket til inngåelsen av ektepakten.
En ektepakt bør også tinglyses i Ektepaktregisteret. Dette da tinglysing i Ektepaktregisteret gir rettsvern mot ektefellens kreditorer. Overdrar ektepakten fast eiendom fra den ene ektefellen til den andre, må den også tinglyses i grunnboken for den aktuelle eiendommen. Tilsvarende gjelder for andre eiendeler der overdragelse krever tinglysing/registrering for å oppnå rettsvern.