I vår forrige artikkel om rettshjelpsforsikring redegjorde vi for hva en rettshjelpsforsikring er, samtidig som vi gav noen tips om hvordan du kan ha større muligheter for å nå frem med ditt krav om dekning.
Fokuset i denne artikkelen er å se nærmere på hvem som er dekket av rettshjelpsforsikringen. I praksis fra Finansklagenemnda (FinKN) ser man at dette er et aktuelt spørsmål i forsikringstvister. Les mer om FinKN i vår forrige artikkel og på FinKNs nettsider.
Dekning for part i tvist
Utgifter til rettshjelp dekkes for den som er part i tvist.
Det kan være tilfeldig hvem som har tegnet forsikring for en gjenstand eller en eiendom. Noen ganger er forsikringstakeren en annen person enn den som blir part i tvist om forsikringsobjektet. Det fremgår av praksis fra FinKN at valget av hvem som tegner forsikring kan bli avgjørende for om man får rettshjelpsdekningen eller ikke;
En sak i FinKn gjaldt en kvinne som hadde leaset en bil. Bilen ble forsikret av kvinnens bror. Da det oppstod tvist mellom kvinnen og leasingselskapet søkte kvinnen bistand hos advokat. Forsikringsselskapet avslo å gi kvinnen rettshjelpsdekning ettersom hun verken var forsikringstaker eller registrert eier av bilen.
Det finnes flere eksempler fra Finansklagenemnda hvor familiemedlemmer har tegnet forsikring for et annet familiemedlems eiendom og hvor dette fører til avslag på rettshjelpsdekning. Før man tegner forsikring bør man derfor vurdere hvem som vil bli part i en eventuell tvist om forsikringsobjektet. Personen som vil bli part i en eventuell tvist bør tegne forsikringen.
Dersom du synes det er vanskelig å forstå hvem som er dekket av forsikringen du har tegnet, kan du ta kontakt med forsikringsselskapet for å få en avklaring. Avklaringen bør være skriftlig. Hvis det skulle vise seg at forsikringsavtalen ikke omfatter en person man hadde som intensjon at den skulle dekke, er det mulig å avtale medforsikring av denne eksplisitt.
Hvilke personer gjelder forsikringen til fordel for?
I forsikringsavtaleloven (fal.) § 7-1 er det en egen bestemmelse om hvem en privatforsikring i utgangspunktet vil gjelde for. Det er for øvrig adgang til å fravike denne bestemmelsen i avtale, og forsikringstaker må derfor lese forsikringsvilkårene for å være sikker på hvem den konkrete forsikringen gjelder til fordel for.
Ifølge fal. § 7-1 skal en privatforsikring gjelde til fordel for forsikringstakeren, altså den som har inngått avtalen med forsikringsselskapet, og forsikringstakers ektefelle. Selv om det ikke fremgår direkte av bestemmelsen, er registrert partner likestilt med ektefelle. En ektefelle eller registrert partner er dekket av forsikringstakers forsikring selv om personene ikke bor sammen. Forsikringen opphører først ved skilsmisse, eller eventuelt ved langvarig separasjon.
Videre følger det av fal. § 7-1 at forsikringen gjelder andre som er medlem av den faste husstand. Denne kategorien vil i utgangspunktet omfatte barn og samboer. Forsikringsselskapene vil imidlertid ofte stille krav om melding til folkeregisteret for at samboer får dekning. Det er verdt å merke seg at forsikringsdekningen for samboer i utgangspunktet vil opphøre når samboerforholdet opphører.
Særlig om samboere og rettshjelpsforsikring
I det følgende skal vi se nærmere på hvordan vilkårene for rettshjelpsforsikring kan slå uheldig ut for samboere.
Som nevnt er en samboer i utgangspunktet medforsikret kun så lenge hun/han bor i samme husstand som forsikringstakeren. I en spesiell sak som ble behandlet av FinKn fikk dette store konsekvenser:
Saken gjaldt en kvinne som eide en bolig hvor hun bodde med sin samboer. På grunn av alvorlig sykdom måtte kvinnen flytte til en institusjon. Kvinnens samboer ble boende i boligen. Kvinnen fremmet etter hvert krav om at samboeren skulle flytte ut av boligen, samt at han skulle refundere uttak han hadde gjort fra hennes konto. Samboeren bestred kravene, og kvinnen fikk etter hvert behov for advokatbistand. Da kvinnen krevde dekning for sine utgifter til rettshjelp avslo forsikringsselskapet kravet. Årsaken var at forsikringene på boligen var tegnet av kvinnens samboer. Da kvinnen flyttet til institusjonen ble hun ikke lenger ansett som en del av forsikringstakerens faste husstand, og hun fikk derfor ikke rettshjelpsdekning.
For ordens skyld gjøres det oppmerksom på at kvinnen fortsatt ville kunnet fremme andre typer krav under forsikringene, f.eks. ved skade på bygning e.l. Denne typen krav omfattes av en medforsikringsrett man har som registrert eier. Denne medforsikringsretten er imidlertid snever, og omfatter ikke rettshjelpsdekning.
Selv om saken fra Finansklagenemnda på mange måter var ekstraordinær, så er det grunn til å være oppmerksom på de begrensningene i samboeres rettshjelpsdekning som saken illustrerer. Et samlivsbrudd kan skje plutselig, og det kan være tilfeldig hvem som flytter ut av felles bolig. Dersom den som eier boligen flytter ut, og dette ikke er den som har tegnet forsikring, vil eieren som følge av utflyttingen ikke lenger ha rett på rettshjelpsdekning. Dersom eieren på dette tidspunktet blir part i tvist, kan han/hun måtte betale alle kostnader til advokatbistand selv.