Rettsmekling: partenes mulighet til å kontrollere utfallet i saken

Som et alternativ til en tradisjonell rettssak kan partene i en tvist forsøke å løse konflikten gjennom rettsmekling. Under rettsmeklingen får partene hjelp av en mekler til å komme frem til en løsning de begge kan akseptere. Hvis partene oppnår enighet, blir resultatet et forlik, det vil si en bindende avtale mellom dem.

Hvilke saker kan rettsmekles?

I alle saker hvor partene har adgang til å inngå en avtale, det vil si i de fleste sivile saker, kan det gjennomføres rettsmekling. Sakstyper som blant annet kan være godt egnet for rettsmekling er nabotvister, arbeidstvister og husleietvister, og andre kontraktsrettslige tvister.

Som part i en sivil sak kan man ikke kreve at det gjennomføres rettsmekling dersom motparten motsetter seg det. Imidlertid kan retten beslutte at det skal foretas rettsmekling når den finner at saken er egnet for slik mekling. Ved avgjørelsen av om rettsmekling skal gjennomføres, legges det imidlertid vekt på partenes holdning til rettsmekling og mulighetene for å oppnå et forlik i saken. Andre faktorer som kan få betydning for vurderingen er blant annet styrkeforholdet mellom partene, kostnadene ved rettsmekling og tidligere meklingsforsøk.

Hvordan foregår en rettsmekling?

En rettsmekling gjennomføres ved at partene med eventuelle prosessfullmektiger (advokater) møter i domstolen rettsmeklingen skal avholdes i. Under rettsmeklingen vil prosessfullmektigene ha en mer tilbaketrukket rolle enn i vanlige rettssaker, da de først og fremst er med som partenes juridiske rådgivere. Rettsmekleren er vanligvis en dommer.

Som regel innledes rettsmeklingen med et fellesmøte mellom partene med deres prosessfullmektiger, og rettsmekleren i saken. Partene kan bli sittende i fellesmøte under hele rettsmeklingen, men ikke sjelden finner rettsmekleren det etter hvert hensiktsmessig å gå over til særmøter. Med særmøter menes individuelle møter med partene. Partene blir sittende i hvert sitt rom, mens rettsmekleren forhandler på vegne av partene ved å gå mellom rommene.

Kommer partene til enighet under rettsmeklingen, avsluttes denne ved at partene undertegner en avtale med det innhold partene har blitt enige om.

Særlig om taushetsplikt i rettsmeklinger

I en rettsmekling har både partene og rettsmekleren taushetsplikt om det som blir diskutert under meklingen. For partene innebærer det at de ikke senere kan bruke informasjon de får kjennskap til under meklingen, til ulempe for motparten. For rettsmekleren innebærer det at han eller hun ikke kan videreformidle informasjon fra meklingen uten samtykke fra partene. Rettsmekleren kan likevel forklare seg om en avtale er i samsvar med det partene var enige om under rettsmeklingen.

Hva er fordelene med rettsmekling?

I motsetning til tradisjonelle rettssaker gir en rettsmekling partene mer kontroll over utfallet i saken. En dom utpeker normalt en vinnende og en tapende part i saken. Et forlik derimot, representerer en avtale som begge parter har funnet akseptabel. I kraft av partenes avtalefrihet gir en rettsmekling gode muligheter for å finne frem til fleksible løsninger som kan ivareta begge parters behov.

Et forlik er et resultat av samarbeid mellom partene. Når partene i fellesskap kommer frem til en løsning i saken, og ikke lar utfallet være opp til en nøytral tredjepart (dommer), kan det bidra til å bevare et godt forhold etter konflikten. Rettsmekling foretrekkes dermed særlig i saker hvor partene skal fortsette å ha kontakt.

En rettsmekling vil ofte medføre at man får en raskere løsning i saken enn om saken skal avgjøres ved dom. Når prosessen fra tvist til løsning blir kortere, vil den som regel også bli billigere.

To typer forlik – rettsforlik og utenrettslig forlik

Skulle partene i rettsmeklingen komme til en enighet, kan avtalen partene har blitt enige om, inngås som et rettsforlik eller et utenrettslig forlik. Et rettsforlik kan bare inngås i et rettsmøte. Et utenrettslig forlik derimot, kan inngås både i og utenfor rettsmeklingen, og på ethvert stadium av saken så lenge hovedforhandling ikke er avsluttet.

Den nok viktigste forskjellen mellom et rettsforlik og et utenrettslig forlik er imidlertid at et rettsforlik får samme virkning som en dom. Det innebærer at hvis en av partene bryter avtalen, kan den andre parten kreve at det brukes tvang til å gjennomføre det som er avtalt. Et utenrettslig forlik vil derimot i de fleste tilfeller ikke kunne tvangsfullbyrdes direkte. En kan dermed måtte gå veien om en dom dersom motparten ikke frivillig oppfyller sine forpliktelser etter forliket.

En annen viktig forskjell mellom et rettsforlik og et utenrettslig forlik, er at rettsforlik offentliggjøres. Et utenrettslig forlik bør derfor velges dersom partene ønsker at innholdet i avtalen skal holdes skjult for offentligheten.

Hva skjer om partene ikke kommer til enighet?

Ifølge Norges domstoler blir det i 70-80 prosent av sakene som rettsmekles, inngått forlik. Skulle partene likevel ikke komme til enighet, fortsetter behandlingen i domstolen og det blir fastsatt tidspunkt for hovedforhandling. Selv om meklingen skulle mislykkes, vil den likevel kunne forenkle den videre rettsprosessen ved at en del uenigheter har blitt avklart.