Publisert 28.02.2020
Det er mange eiendommer i Norge det hviler odel på. Hvorvidt det hviler odel på en eiendom, beror blant annet på eiendommens areal, hvem som har eid eiendommen, og eiertid. En eiendom som det hviler odel på, kalles odelsjord. På folkemunne kalles odelsjord gjerne for «odelseiendom». Den som er eier av eiendommen når vilkårene for odel er oppfylt, kalles odlar.
I denne artikkelen vil vi se nærmere på hvem som har odelsrett, og det vil dermed legges til grunn at det hviler odel på eiendommen. Reglene om hvem som har odelsrett kan være kompliserte, særlig i enkelte spesielle situasjoner. Artikkelen vil derfor ta for seg hovedtrekkene og hovedreglene ut i fra et «normal-tilfelle». En gjør oppmerksom på at det kan finnes unntak/modifikasjoner som ikke blir behandlet i artikkelen.
Hvem har odelsrett?
Ved odelsloven av 1974 ble kretsen av odelsberettigede kraftig innskrenket. I dag er det odlar og dennes etterkommere som har odelsrett, så fremt noen av foreldrene har eid hele eiendommen med odel, eller dersom noen av besteforeldrene er siste eier av hele eiendommen med odel. Dette betyr at odelsretten ikke går lenger ned enn til barnebarn. Oldebarn har ingen odelsrett når oldeforeldrene er siste eier av eiendommen.
Både barn og adoptivbarn har odelsrett. Det er ikke lenger noen forskjell mellom barn født i og utenfor ekteskapet. Når det gjelder adoptivbarn, må man imidlertid særlig merke seg reglene vedrørende odelsprioritet, mer om dette senere.
Et enkelt eksempel for å illustrere hvem som har odelsrett kan være dette: A er eier av odelsjord. A har to barn, D og E. D er eldst og har to barn (F og G). F er eldst og har ett barn, H. G har ingen barn. E har ingen barn. I tillegg har A to yngre søsken, B og C. Der B er eldre enn C. B og C har hvert sitt barn. I dette tilfellet vil det være As barn (D og E), As barnebarn (F og G) og As søsken (B og C) som har odelsrett. As oldebarn og As nieser og nevøer har således ingen odelsrett.
Hvem har best odelsprioritet?
Etterkommerne til odlar har prioritet slik at eldre søsken, for seg selv og sin linje går foran yngre søsken og deres linje. Dette betyr at det eldste barnet til eier av odelsjord har best odelsprioritet. Deretter kommer eventuelle barn til det eldste barnet, prioritert etter alder. Regelen gjelder uavhengig av kjønn. Når det gjelder adoptivbarn er hovedregelen at de går inn i den vanlige odelsprioriteten, men med prioritet etter adopsjonstidspunktet.
I tilfelle som nevnt ovenfor vil dermed As eldste barn, D, ha best odelsprioritet, dernest kommer Ds eldste barn, F, og deretter Ds andre barn, G. Etter disse vil As andre barn E ha prioritet, etterfulgt av As søsken, prioritert etter alder, altså B først og dernest C.