Nyttig kunnskap for deg som skal i forliksrådet

Innledning

Forliksrådet er det laveste trinnet for behandling av sivile saker i rettssystemet vårt. I motsetning til konfliktrådet som kun har myndighet til å drive mekling, har forliksrådene på visse vilkår også kompetanse til å avsi dom. Formålet med forliksrådene er å legge til rett for at partene skal få løst sakene sine enkelt, hurtig og billig. Dette følger direkte av tvisteloven § 6-1. Forliksrådene har i tillegg en viktig funksjon som avlasting for tingretten, ved at relativt mange sivile saker må behandles i forliksrådet før de kan bringes inn for tingretten. Denne tvungne forliksrådsbehandlingen kan være gunstig i enkle saker da det legger opp til kostnadseffektiv behandling. I mer kompliserte saker er det imidlertid vår erfaring at forliksrådet – på grunn av medlemmenes begrensede juridiske kompetanse – blir en ren omvei på vei til tingretten.

Hvilke saker behandles av forliksrådet?

Utgangspunktet er at forliksrådet kan behandle alle de sivile saker som kan reises for tingretten. I tvisteloven § 6-2 (1) er det imidlertid opplistet flere sakstyper som ikke kan behandles av forliksrådet, og derfor må bringes direkte inn for tingretten. Dette gjelder blant annet de fleste familiesaker, og saker mot offentlig myndighet som ikke utelukkende er av privatrettslig art.

Selv om forliksrådsbehandling i utgangspunktet er frivillig, er den reelle hovedregel at saker som ikke er nevnt i opplistingen over må behandles i forliksrådet først dersom saken ikke gjelder ideelle interesser. Fra dette er det igjen gjort et praktisk viktig unntak, hvor saken kan bringes direkte inn for tingretten dersom begge parter har vært bistått av advokat, og tvistesummen er over kr. 200 000,-, jf. § 6-2 (2). Det finnes også unntak på andre grunnlag i samme bestemmelse, men da de ikke kommer opp like ofte i praksis omtales de ikke nærmere her.

Innledning av saken i forliksrådet

Saken for forliksrådet innledes med en forliksklage, hvor den som reiser saken må redegjøre for hva vedkommende krever dom for, og på hvilket grunnlag. De fullstendige kravene til en slik klage fremgår av tvisteloven § 6-3. Før en kommer så langt bør en ha varslet motparten om kravet etter tvisteloven § 5-2. Brudd på denne varslingsplikten vil ikke medføre at klagen blir avvist, men det kan få betydning for en eventuell sakskostnadsavgjørelse.

Etter mottak av klagen vil forliksrådet forkynne denne for den som er innklaget med en frist for å inngi tilsvar. Kravene til innholdet i tilsvaret fremgår av tvisteloven § 6-4. Dersom du er innklaget og mottar en slik forkynnelse er det svært viktig at fristen i den overholdes. I motsatt tilfelle kan forliksrådet avsi fraværsdom. Dvs. dom i samsvar med klagers påstand uten at du får mulighet til å imøtegå grunnlaget. En slik dom kan overprøves ved stevning til tingretten, eller det kan bes om oppfriskning for fristoversittelsen etter tvisteloven §§ 6-14. Det er likevel ikke å anbefale og basere seg på dette.

Saksforberedelse og rettsmøte i forliksrådet

Selve behandlingen av saken foregår i møte som partene innkalles til etter tvisteloven § 6-5. Parter som har verneting i samme kommune som forliksrådet, eller nabokommunen, har personlig møteplikt. Parter med personlig møteplikt kan ikke gi andre fullmakt til å møte for seg. Denne møteplikten er det viktig å overholde, da saken avvises om klager ikke møter, og fraværsdom kan avsies om innklagde ikke møter.

I innkallingen til møte vil partene bli oppfordret til å fremlegge dokumentbevis innen en uke før møte. I motsetning til tingretten er det imidlertid ikke hjemmel for å avskjære dokumentbevis som er fremsatt for sent, men saken kan bli utsatt om motparten ikke får tilstrekkelig anledning til å imøtegå materialet. Forliksrådet kan også tillate andre bevis enn dokumentbevis, dersom de er av vesentlig betydning, og ikke vil forsinke saken sterkt.

Dersom en ønsker å møte med advokat i forliksrådet er det en viktig bestemmelse i tvisteloven § 6-7 (5) hvor det kreves at motparten og forliksrådet i så tilfelle varsles om det senest en uke før møte. Har en part varslet at vedkommende møter med advokat kan den andre parten også gjøre det uten nærmere varsel.

Avslutning av saken

Forliksrådet vil normalt forsøke å mekle mellom partene. Dersom det ikke lar seg gjøre for partene å komme til enighet, kan det avsies dom. Det forutsetter imidlertid at begge parter samtykker, eller at en av partene krever dom, og tvistesummen er under kr. 200 000,-. Dersom det ikke skal/kan avises dom, og partene ikke kommer til enighet, vil forliksrådet innstille saken. Den kan deretter bringes inn for tingretten om partene ønsker fortsatt behandling av saken. Forliksrådet har også kompetanse til å innstille saken under saksforberedelsen dersom det er lite sannsynlig at saken egner seg for behandling i forliksrådet. Dette skjer relativt ofte i mer kompliserte saker.

Dommer fra forliksrådet kan overprøves ved stevning til tingretten. Fristen er en måned fra dommen er forkynt.

Sakskostnader

I saker som går for de alminnelige domstoler etter reglene for allmennprosess (tvistesum over kr. 250 000,- eller ideelle interesser) er hovedregelen at taperen må betale vinnerens nødvendige sakskostnader fullt ut. Som nevnt innledningsvis er imidlertid formålet med forliksrådet at partene skal få løst sakene sine enkelt, hurtig og billig. Mulighetene for å kreve sakskostnader for forliksrådet er derfor sterkt begrenset. Det det er mulig å kreve erstattet er uttømmende regulert i tvisteloven § 6-13 (1).

---