Koronapandemien har ført til økonomiske problemer for en rekke bedrifter. For å avhjelpe disse problemene har Stortinget vedtatt en midlertidig lov om rekonstruksjon. Loven trådte i kraft 11.05.2020 og oppheves 01.01.2022.
I denne artikkelen vil jeg gå gjennom noen av hovedtrekkene i loven.
Lovens formål
Hovedformålet med loven er at virksomheter som i utgangspunktet er levedyktige, skal få bedre muligheter til å unngå konkurs. Den midlertidige loven ble ansett som nødvendig ettersom konkurslovens bestemmelser om gjeldsforhandlinger i liten grad har blitt brukt. Intensjonen er at det etter hvert vil komme permanente regler om rekonstruksjon, men dette kan først skje etter at ordningen er grundigere utredet.
Begrepene «rekonstruksjon» og «rekonstruksjonsforhandlinger»
I den nye loven er begrepene «rekonstruksjon» og «rekonstruksjonsforhandlinger» benyttet. Dette til forskjell fra konkurslovens «gjeldsforhandling». Bakgrunnen for dette er å synliggjøre at det er tale om en omlegging (rekonstruksjon) av virksomheten, og ikke bare en sanering av gjelden.
Vilkår for åpning av rekonstruksjonsforhandlinger
Både skyldner og fordringshaver kan begjære åpning av rekonstruksjonsforhandlinger. Vilkårene for å fremsette begjæringen er imidlertid forskjellige, jf. rekonstruksjonsloven § 2 første ledd. For at skyldner skal kunne begjære åpning av rekonstruksjonsforhandlinger, er vilkåret at skyldner «har eller i overskuelig fremtid vil få alvorlige økonomiske problemer».
Er det fordringshaver som begjærer åpning av rekonstruksjonsforhandlinger, er vilkåret at «skyldneren ikke kan oppfylle sine forpliktelser etter hvert som de forfaller». Videre må det bemerkes at retten skal avslå en begjæring om åpning av rekonstruksjonsforhandlinger dersom skyldner ikke samtykker til rekonstruksjonsforhandlinger, jf. rekonstruksjonsloven § 5 første ledd punkt 4.
Vilkårene for åpning av rekonstruksjonsforhandlinger innebærer at man kan komme i gang med rekonstruksjonsforhandlinger på et tidligere tidspunkt enn det man kunne med gjeldsforhandlinger etter konkurslovens første del. Dette var et bevisst valg fra lovgiver, på bakgrunn av et ønske om at man må komme i gang med forhandlingene før de økonomiske problemene har blitt så alvorlige at det er svært liten eller ingen mulighet for å unngå konkurs.
Rekonstruktør, kreditorutvalg, rekonstruksjonsutvalg og borevisor
Så snart retten har avsagt kjennelse om åpning av rekonstruksjonsforhandling, skal den oppnevne en rekonstruktør og et kreditorutvalg, som til sammen utgjør rekonstruksjonsutvalget. I noen tilfeller vil det også, etter innstilling fra rekonstruksjonsutvalget, bli oppnevnt en borevisor.
Rekonstruktøren skal være en advokat med erfaring innen insolvensbehandling. Kreditorutvalget skal bestå av mellom ett til tre medlemmer. I noen tilfeller skal det i tillegg være en representant for de ansatte med i kreditorutvalget. Retten kan i enkelte tilfeller unnlate å oppnevne kreditorutvalg. I så fall er det rekonstruktøren som utfører kreditorutvalgets gjøremål.
Rekonstruktøren og kreditorutvalgets hovedoppgave er å bistå skyldneren under rekonstruksjonsforhandlingene, samtidig som de skal ivareta fordringshavernes felles interesser.
Virkningen av åpning av rekonstruksjonsforhandlinger
Åpning av rekonstruksjonsforhandlinger har flere ulike virkninger. Én av virkningene er at skyldneren vil være under rekonstruksjonsutvalgets tilsyn. Andre virkninger er blant annet begrensninger i adgangen til å åpne konkurs, ta utlegg og gjennomføre tvangsdekning.
Finansiering av fortsatt drift og rekonstruksjonsforhandlingene
I mange tilfeller vil det være vanskelig for bedriften å finansiere fortsatt drift under rekonstruksjonsforhandlingene, eller finansiere selve rekonstruksjonsforhandlingen, uten å ta opp lån. Samtidig kan det være vanskelig for en virksomhet med alvorlige økonomiske problemer å få lån. Dette er bakgrunnen for vedtakelsen av rekonstruksjonsloven § 19.
Etter rekonstruksjonsloven § 19 første ledd, kan lån for å finansiere driften av virksomheten under rekonstruksjonsforhandlingene, eller lån for å finansiere selve rekonstruksjonsforhandlingene, sikres med pant med såkalt «superprioritet». Dette vil si at pantet får prioritet foran eksisterende panthavere. Denne type pant kan imidlertid bare tas i driftstilbehør, varelager og utestående fordringer.
Lån til finansiering av fortsatt drift eller finansiering av rekonstruksjonsforhandlingene har i tillegg lovbestemt panterett etter ny § 6-5 i panteloven.
Utfallet av rekonstruksjonsforhandlinger
Rekonstruksjonsforhandlingene kan få flere ulike utfall. De to «hovedutfallene» er at forhandlingene enten resulterer i en løsning, eller at man ikke kommer frem til en løsning.
Løsning
Dersom rekonstruksjonsforhandlingene fører til en løsning, skjer dette enten i form av en frivillig rekonstruksjon eller en rekonstruksjon med tvangsakkord.
Frivillig rekonstruksjon
Det er mange mulige varianter av en frivillig rekonstruksjon. I rekonstruksjonsloven § 27 første ledd fremgår det at en frivillig rekonstruksjon blant annet kan gå ut på:
- Betalingsutsettelse
- Prosentvis reduksjon av gjelden
- At gjelden helt eller delvis omgjøres til egenkapital
- Overdragelse av hele eller deler av skyldnerens virksomhet og eiendeler til ny eier, uten at skyldnerens virksomhet blir likvidert
- Overdragelse og avvikling av hele eller deler av skyldnerens virksomhet mot at skyldneren blir frigjort for den delen av gjelden som ikke dekkes ved likvidasjonen
- En kombinasjon av de ovennevnte ordningene, og eventuelt i kombinasjon med andre tiltak
Det er skyldner som utarbeider forslag til rekonstruksjon. Dersom rekonstruksjonsutvalget finner at forslaget bør fremmes, sendes det ut til fordringshaverne med fordringer som omfattes av forslaget. Forslaget vedtas ved godkjennelse fra alle fordringshavere med fordringer som omfattes av forslaget.
Rekonstruksjon med tvangsakkord
En rekonstruksjon med tvangsakkord innebærer, som navnet tilsier, at rekonstruksjonen ikke er frivillig. I motsetning til ved en frivillig rekonstruksjon, som krever enstemmighet, krever et forslag til rekonstruksjon med tvangsakkord bare simpelt flertall for å bli vedtatt, jf. rekonstruksjonsloven § 42. Av denne grunn er det også klare begrensninger i hva en rekonstruksjon med tvangsakkord kan gå ut på.
Hva en rekonstruksjon med tvangsakkord kan gå ut på er uttømmende oppgitt i rekonstruksjonsloven § 34. I bestemmelsens første ledd er følgende mulige ordninger opplistet:
- Betalingsutsettelse (tvungent moratorium)
- Prosentvis reduksjon av gjelden (alminnelig tvangsakkord)
- At gjelden helt eller delvis omgjøres til egenkapital (tvangsakkord ved konvertering)
- Overdragelse av hele eller deler av skyldnerens virksomhet og eiendeler til ny eier, uten av skyldnerens virksomhet blir likvidert (rekonstruksjonsoverdragelse)
- Overdragelse og avvikling av hele eller deler av skyldnerens virksomhet og eiendeler mot at skyldneren frigjøres for den delen av gjelden som ikke dekkes ved likvidasjonen (tvungen likvidasjonsakkord)
- En kombinasjon av de ovennevnte ordningene
Videre fremgår det av bestemmelsens annet ledd at en tvangsakkord kan gå ut på at enhver fordringshavers samlede tilgodehavende dekkes fullt ut opptil en viss sum. I så fall vil reglene i første ledd bare gjelde for den overskytende del av tilgodehavende.
I tredje ledd er det presisert at en ordning med omgjøring av gjeld til egenkapital bare kan omfatte fordringshavere som samtykker til omgjøringen. Dersom «tungtveiende grunner» taler for det, kan imidlertid retten bestemme at ordningen skal omfatte alle fordringshavere så fremt fordringshaver(ne) som har nektet samtykke åpenbart ikke har rimelig grunn til nektelsen.
Ikke løsning
Dersom rekonstruksjonsforhandlingene ikke fører frem til en løsning, vil retten innstille forhandlingene, enten i kombinasjon med tilbakelevering til skyldner eller åpning av konkurs. Tilbakelevering til skyldner forutsetter at skyldner kan godgjøre å være solvent. I så tilfelle avsluttes rekonstruksjonsforhandlingene uten at det åpnes konkurs.