Trær, busker og annen beplantning er ofte en kilde til konflikt i naboforhold. Den som eier en tomt har stor grad av frihet i hvordan de ønsker å beplante tomten, innenfor offentligrettslige regler i blant annet plan- og bygningsloven og eventuell reguleringsplan. I tillegg til de offentligrettslige reglene finnes det imidlertid privatrettslige regler, som regulerer forholdet mellom private parter. I det følgende vil vi se nærmere på skrankene i grannelova, eller naboloven som den vanligvis kalles, som tar for seg forholdet mellom naboeiendommer.
Trær nær naboeiendommen
Med mindre det er «nemnda om å gjera for eigaren eller for naturmangfaldet på staden», kan grunneier kan ikke ha tre som er til skade eller særlig ulempe for naboen, nærmere hus, hage, tun eller dyrket jord på naboeiendommen enn en tredjedel av trehøyden jf. naboloven § 3 første ledd. Det betyr at dersom treet er 15 meter høyt, kan det i utgangspunktet ikke stå nærmere enn 5 meter fra hus, hage, tun eller dyrket jord.
En nevneverdig interesse for eier i å beholde treet kan være at treet skaper ly for vind, hindrer innsyn eller representerer en estetisk verdi. For naturmangfoldet på stedet kan det være særlig om å gjøre å beholde treet i tilfeller hvor treet i seg selv er spesielt i området eller at det kan ha en viktig funksjon for annet biologisk liv, for eksempel som reirplass for en sjelden fugleart. Dersom det er av nevneverdig betydning å beholde treet, kan ikke naboens skade eller ulempe medføre krav om felling etter naboloven § 3.
Hvor det imidlertid ikke påvises en nevneverdig interesse for å beholde treet, må det vurderes om det vil være til skade eller særlig ulempe for naboen. Det som kan utgjøre en skade eller særlig ulempe for naboen typisk være at treet stenger for utsikt eller sol, eller at det er en reell fare for at treet kan velte og gjøre skade. Det legges opp til en skjønnsmessig vurdering, hvor det for eksempel kan få betydning om naboen har utsikt i andre retninger eller når på dagen det skygges for solen.
Beplantning generelt
Hekk lavere enn 2 meter er ikke ulovlig etter naboloven § 3 jf. annet ledd. Altså kan en hekk på 1,5 meter i utgangspunkt stå nærmere naboens hus, hage, tun eller dyrket jord enn 50 cm. En hekk under 2 meter kan imidlertid også tenkes å være til ulempe for naboeiendommen. I slike tilfeller må vurderingen tas etter den alminnelige regelen som omhandler forholdet mellom naboer; naboloven § 2. Ordlyden i første ledd er som følger:
«ingen må ha, gjera eller setja i verk noko som urimeleg eller uturvande er til skade eller ulempe på granneeigedom».
Naboloven § 2 gjelder ved siden av spesialbestemmelsene om trær. Bestemmelsen kan for eksempel gjøres gjeldende for trær som grunnet høyde eller plassering faller utenfor naboloven § 3, samt andre beplantninger som hekk, busker eller kratt. Hekk som fungerer som gjerde er ikke omfattet av naboloven, men reguleres særskilt av grannegjerdelova.
I rettspraksis er det eksempel på en nabo som har fått medhold i at 5 grantrær på naboeiendommen utgjorde en ulempe på hans eiendom, fordi det i stor grad skygget for sol i stue og hage. Lagmannsretten fant i den konkrete saken ikke grunn til å vurdere naboloven § 3, men tilføyde at de vurderte trærne å stå nærmere naboens hage enn tredjeparten av høyden. Vurderingen etter naboloven § 2 kan med andre ord i praksis bli nokså lik som etter naboloven § 3.
Overskridelse av grenselinjen
Dersom det vokser tre, grener eller røtter over grenselinjen mellom eiendommene og det er til «nemnande» skade eller ulempe, gis naboen rett til å kutte eller skjære av etter grenselinjen og tilegne seg avkuttet jf. naboloven § 12. At overskridelsen av grenselinjen må være av nevneverdig skade eller ulempe er ikke et strengt vilkår. Rene bagateller er imidlertid ikke nok.
For trær og grener gjelder retten til å kutte eller skjære av bare når varsel er gitt til eier, og de ikke er borttatt innen rimelig tid. Røtter kan derimot fjernes uten varsel, men naboen løper i tilfelle en risiko dersom partene viser seg å være uenige om hvorvidt røttene er til skade eller ulempe.
Bestemmelsen gjelder ikke hvor det er skog på begge sider av grenselinjen, eller for merketre jf. annet ledd. Trær ble i eldre tider benyttet for å fastslå grensen mellom eiendommer. Selv om vi i nyere tid har gått bort fra å bruke trær som grensemerker, finnes det fremdeles grenser fastslått ved hjelp av såkalte merketrær. Disse kan altså ikke fjernes med hjemmel i naboloven § 12.
Dersom det står tre med stammen midt i grenselinjen, er dette i sameie mellom de to tilgrensende eiendommene, og ikke regulert av naboloven.