Publisert 23.10.2019
Det er ikke uvanlig at det offentlige vedtar ekspropriasjon av en landbrukseiendom eller deler av den. Bakgrunnen for vedtaket kan være behov for areal til bygging av veier, skoler og sykehus. For grunneieren får dette store konsekvenser, idet vedtaket innebærer tvungen avståelse av driftsgrunnlaget; jordbrukseiendommen. Grunneierens interesse skal i disse tilfellene ivaretas ved at han får full erstatning for det økonomiske tapet han blir påført ved ekspropriasjonen.
Utgangspunktet etter ekspropriasjonserstatningslova er at det skal gis vederlag etter salgsverdi eller bruksverdi, avhengig av eiendommens verdi for eieren. I denne artikkelen er temaet utmåling av bruksverdierstatning etter ekspropriasjonserstatningslova § 6.
Skillet mellom subjektiv bruksverdi og objektiv bruksverdi
Bruksverdien fastsettes på grunnlag av avkasting av eiendom ved slik påregnelig utnyttelse det er grunnlag for etter forholdene på stedet. Grunneieren skal ikke bare få erstattet den aktuelle bruk, men også de fremtidige bruksverdier. Et sentralt spørsmål ved utmålingen er om man skal ta utgangspunkt i hvordan den konkrete grunneieren for fremtiden ville utnyttet eiendommen – såkalt subjektiv bruksverdi – eller hvordan en alminnelig fornuftig gårdbruker ville ha utnyttet den – såkalt objektiv bruksverdi.
Tidligere har det blitt lagt til grunn et rent objektivt bruksverdibegrep. I Totenvika-dommen fra 2017 ble imidlertid dette noe innsnevret. Høyesterett konkluderte i dommen med at det skal tas en konkret sannsynlighetsvurdering med utgangspunkt i grunneierens egen sannsynlige fremtidige bruk av eiendommen. Høyesterett viste imidlertid til at produktivt areal som på ekspropriasjonstidspunktet ikke utnyttes økonomisk, fortsatt vil gi grunnlag for bruksverdierstatning.
Utgangspunktet skal altså tas i den subjektive bruksverdi. Innenfor rammen av den påregnelige bruken skal det imidlertid langt på vei foretas en objektiv vurdering.
Hvilken fremtidig bruk av eiendommen er sannsynlig?
Hvilken bruk som er sannsynlig ved fremtidige bruksendringer, beror på en samlet vurdering. Det er relevant å se hen til hva grunneieren bruker arealet til i dag, og sannsynligheten for at eiendommen ville blitt utviklet videre i overskuelig fremtid. Her vil både individuelle forhold knyttet til driften av landbrukseiendommen og utviklingen i landbruksnæringen generelt kunne spille inn. Det vil innenfor disse rammene også være relevant med en objektiv vurdering hvor en ser hen til hvordan en alminnelig og forstandig grunneier ville ha utnyttet eiendommen.
I saker om ekspropriasjon er det bestemt i loven at grunneieren har krav på å få dekket sine utlegg til nødvendige utlegg til advokat både i ekspropriasjonssaken og i erstatningssaken. Også under forhandlingene om grunnavståelse er det blitt alminnelig praksis at grunneieren får erstatning for sine utgifter til juridisk bistand av eksproprianten.
