Publisert 07.10.2019
Det finnes en rekke eiendommer der den eneste tilkomsten er over en privat eiendom. For å kunne kjøre over en privat eiendom, må du ha en veirett. Jordskifteretten har flere ulike virkemidler som kan sikre deg den veiretten du trenger.
Veglova § 53
Etter veglova § 53 kan jordskifteretten vedta eiendomsinngrep til bygging, utbedring, vedlikehold og drift av privat vei. Etter samme bestemmelse kan jordskifteretten også gi en part rett til å bruke en allerede eksisterende vei som eies av noen andre. Vilkåret er at nytten av inngrepet må være større enn ulempene som påføres den som må tåle inngrepet (eier av eksisterende vei eller grunn).
For den rettighet som erverves må det i tillegg betales et vederlag til den som rammes av inngrepet. Vederlaget fastsettes av jordskifteretten på bakgrunn av alminnelige ekspropriasjonsrettslige prinsipp. Dvs. at den som rammes av inngrepet skal ha dekket sitt tap fullt ut.
I tillegg kan jordskifteretten etter veglova § 53 annet ledd fastsette at vederlag for bruksrett til en eksisterende vei skal omfatte en andel av anleggs- og vedlikeholdskostnadene for veien. I praksis gjøres dette slik at dersom veien nylig har blitt anlagt, eller eier har hatt nyere betydelige utgifter knyttet til for eksempel asfaltering av veien, vil vederlaget kunne bli relativt høyt. Dersom veien derimot er gammel og nedslitt, kan en oppleve vederlag ned mot kr. 0,-. Begrunnelsen er at det i slike tilfeller i hovedsak vil være en fordel for veieier om flere brukere for fremtiden skal dele på vedlikeholdet.
Selv om veglova § 53 etter sin ordlyd har et vidt anvendelsesområde, er den først og fremst praktisk i de tilfeller hvor en skal løse en enkelt parts behov for veirett. I de tilfeller hvor flere kan ha interesse av et veitiltak i samme område, vil som oftest et jordskifte etter jordskiftelovens kapittel 3 være en mer hensiktsmessig løsning.
Erverv av veirett etter jordskiftelovens kapittel 3
Høyesterett avgjorde i Rt. 1987 s. 595 at det kunne erverves veirett også med hjemmel i jordskifteloven (1979) § 2 e). Bestemmelsen er ment videreført i § 3-9 i ny jordskiftelov om felles tiltak og investeringer, som sammen med § 3-8 om etablering av bruksordninger og § 3-10 om etablering av lag og vedtekter utgjør et meget praktisk regelsett for etablering av veiretter og opprustning eller bygging av felles veianlegg m.m.
Regelsettet er heller ikke begrenset til å kun anvendes på veiretter. Eksempel på typer av tiltak som kan gjennomføres etter jskl. § 3-9 er etablering av parkeringsplass, båthavn, brygge, båthus, opplagsplass for båt eller tømmer, rett til å lede bort skadelig vann, og tiltak knyttet til vann og kloakkanlegg eller annen nødvendig infrastruktur. Både nye tiltak og endring av tiltak omfattes av bestemmelsen. Det er ingen begrensning på art av tiltak utover at tiltaket må være felles for flere eiendommer eller bruksrettshavere, og at det alminnelige vilkår for å avholde jordskifte må være oppfylt. Dvs. at løsningen må være egnet til å bedre en utjenlig situasjon, samtidig som ingen av de involverte i jordskiftet må lide tap, jf. jskl. §§ 3-2, 3-3 og 3-18.
Vurdering av nytten kontra ulemper
Når retten avgjør om tiltaket, som i dette tilfellet er å gi veirett til en ny part, vil avhjelpe en utjenlig situasjon gjør de en nærmere vurdering av nytten kontra kostnader og øvrige ulemper som vil oppstå ved tiltaket. I de fleste tilfeller vil etablering av vei eller veirett til en eiendom som ikke allerede har fornuftig adkomst, være såpass nyttig at det langt overgår de ulemper et slikt tiltak normalt medfører.
Retten foretar i utgangspunktet en objektiv vurdering av disse forhold; dvs. hva en alminnelig person vil anse som en fordel eller ulempe. Selv om vurderingen av tap er knyttet til eiendommen, er det likevel verdt å merke seg at det kan bli lagt vekt på forhold ved den enkelte eier, først og fremst i de tilfeller hvor en part har anstrengt økonomi og derfor ikke vil ha mulighet til å delta i tiltaket eller investeringen, jf. jskl. § 3-27.
Fastsettelse av regler vedrørende tiltaket/investeringen
Når jordskifteretten gir pålegg etter jskl. § 3-9 gis det normalt også regler for gjennomføringen av tiltaket eller investeringen, og regler om hvordan fremtidige vedlikeholdskostnader skal fordeles mellom partene. Reglene skal ta høyde for eventuelle fremtidige utfordringer slik at partene skal kunne løse disse selv og slippe å reise ny sak for jordskifteretten. Selve kostnadene med investeringstiltaket fordeles etter den nytte den enkelte part har av tiltaket, jf. jskl. § 3-28.
