Publisert 05.09.2019
Når et samliv blir brutt, er det mye som må ordnes. Noe som ofte skaper konflikt er hvordan formuen skal deles. For ektefeller med felleseie reguleres delingen, som hovedregel, av ekteskapslovens kapittel 12. Det er imidlertid ikke alltid partene ønsker å følge bestemmelsene i kapittel 12. Så lenge partene er enige om det, kan det inngås avtale som ikke er i samsvar med ekteskapslovens regler. En slik avtale kalles vanligvis for skifteavtale.
Innholdet i en skifteavtale er av stor betydning for partene. Det er derfor lurt å søke bistand hos advokat på forhånd dersom man vil inngå en skifteavtale.
Urimelig skifteavtale
Har man først inngått en skifteavtale er man i utgangspunktet bundet av denne. Dersom skifteavtalen vil virke urimelig overfor en av partene, kan den imidlertid settes helt eller delvis ut av kraft. I stedet for å sette avtalen ut av kraft, kan det av retten bestemmes at den ektefellen som blir urimelig dårlig stilt, blir tilkjent et beløp fra den andre ektefellen. Dette fremgår av ekteskapsloven § 65 første ledd. Krav om at skifteavtalen settes helt eller delvis ut av kraft, eller at man får tilkjent et beløp, må fremsettes ved søksmål senest tre år etter at skifteavtalen ble inngått.
Det fremgår av rettspraksis at hvorvidt en skifteavtale er urimelig, beror på en totalvurdering der avtalens innhold vil være ett av flere moment av betydning. I vurderingen av avtalens innhold må det blant annet ses hen til hva resultatet hadde blitt ved en deling etter ekteskapslovens regler. Ettersom det er avtalefrihet, vil ikke ethvert avvik mellom resultatet av skifteavtalen og resultatet av en deling etter loven, medføre at avtalen er urimelig. Er det imidlertid tale om et stort avvik, kan dette tilsi at avtalen er urimelig. Andre relevante momenter i urimelighetsvurderingen er forholdene ved avtalens inngåelse, partenes stilling, senere inntrådte forhold og omstendighetene for øvrig.
