Publisert 4. april 2023
Skal du bli samboer, eller er du allerede samboer? I denne artikkelen kan du lese om hva som skjer ved samlivsbrudd dersom man ikke har samboerkontrakt, hvorfor man bør ha en samboerkontrakt, og hva denne bør inneholde.
I en del tilfeller bør samboere også opprette et testament. Dette temaet vil imidlertid ikke bli berørt i denne artikkelen.
Hva skjer dersom man ikke har en samboerkontrakt?
Når et samboerskap tar slutt på annen måte enn ved at den ene dør, er utgangspunktet at hver samboer beholder det de selv eier og den gjelden de selv har. Dette skiller seg fra det som er utgangspunktet ved opphør av ekteskap, der man må foreta en deling av felleseie (med mindre ektefellene har avtalt særeie). Selv om man ikke foretar en «deling» av et felleseie ved samlivsbrudd i samboerforhold, må man allikevel i de fleste tilfeller foreta en form for fordeling, eller en gjennomgang av hvem som eier hva, hvem som skal beholde hva osv. Dette spesielt dersom samboerne eier gjenstander i fellesskap (sameie).
Eneeie
Det den enkelte samboer eier alene, kalles «eneeie». Dersom man ikke har en samboeravtale som bestemmer noe annet, er utgangspunktet for eneeie at samboerne beholder det de selv eier, både verdimessig og gjenstandsmessig. Det skjer dermed i realiteten ingen «deling», da det ikke er noe som skal deles.
Selv om utgangspunktet kan høres greit ut, så kan det oppstå tvister også i slike tilfeller. Det kan for eksempel oppstå tvist om hvem som eier en gjenstand, herunder om den ene samboeren har opparbeidet seg medeiendomsrett i en ting som opprinnelig bare tilhørte den andre samboeren.
Sameie
Når det gjelder det samboerne eier i fellesskap (sameie), reguleres dette av sameieloven, med mindre annet er avtalt, typisk i en samboeravtale.
Når er samboerskap opphører, ønsker de fleste samboerne ikke å eie noe sammen med den tidligere samboeren. Etter sameieloven, har hver sameier rett til å selge sin egen andel i en sameiegjenstand. Det gjelder egne regler for andeler som ligger til fast eiendom.
Selv om samboerne har rett til å selge sin egen andel, vil det i mange tilfeller være vanskelig å få solgt en sameieandel. Dette med mindre den andre samboeren ønsker å kjøpe andelen.
Det mest praktiske vil nok derfor ofte være at sameiet oppløses, fremfor at man selger en sameieandel. I mange tilfeller blir de tidligere samboerne enige om å selge tingen. Hver av samboerne har imidlertid uansett rett til å kreve oppløsning av sameie etter sameieloven § 15, med mindre annet er avtalt. Dersom sameietingen ikke kan deles uten skade, skal den selges gjennom namsmyndighetene etter reglene om tvangssalg. Begge samboerne har da forkjøpsrett på ellers like vilkår. Les mer om oppløsning av sameie her.
Særlig om felles bolig og innbo
Dersom samboerne har bodd sammen i minst to år, eller de har, har hatt eller venter barn sammen, gjelder husstandsfellesskapsloven om rett til felles bolig og innbo.
Husstandsfelleskapsloven § 3 slår fast at den ene parten kan få følgende rettigheter til partenes felles hjem dersom «sterke grunner» taler for det:
«1. rett til å tre inn i husleiekontrakt eller avtale om rett til å opprette husleiekontrakt, selv om kontrakten eller avtalen er opprettet i en annen av partenes navn,
2. rett til å løse inn andel, aksje eller obligasjon som tilhører en annen av partene og som retten til felles bolig er knyttet til,
3. rett til å overta boligeiendom eller andel av boligeiendom som tilhører en annen av partene og som utelukkende eller hovedsakelig har tjent til felles bolig, hvis ikke den andre har odelsrett til eiendommen, eller den er ervervet fra hans eller hennes slekt ved arv eller gave, og
4. rett til å overta eller tre inn i andel av vanlig innbo.«
Dersom «særlige grunner» foreligger, kan den ene samboeren få bruksrett til bolig som nevnt i punkt 2 eller 3 over. Dette gjelder selv om den andre samboeren har odelsrett til eiendommen, eller eiendommen er ervervet fra hans/hennes slekt ved arv eller gave.
Husstandsfellesskapsloven kan ikke fravikes ved avtale. Det følger imidlertid av lovens § 4, at avtaler mellom partene skal tas i betraktning i vurderingen av om den ene parten skal få rettigheter etter loven.
Hva bør en samboerkontrakt inneholde?
Samboeravtalen bør avklare hvem som eier hva
Som det fremgår av redegjørelsen over, vil eierforholdene ha stor betydning når et samboerskap tar slutt. Det er derfor vesentlig å vite hvem som eier hva. For å redusere muligheten for tvist om hvem som eier hva, bør en samboeravtale derfor avklare eierforholdene.
I de fleste tilfeller er det en fordel å lage en liste over hvem som eier de enkelte eiendelene, i hvert fall for eiendeler av en viss verdi. For eiendeler som eies i sameie, bør man oppgi eierandelene. Listen bør oppdateres jevnlig, gjerne én gang i året. I tillegg bør den oppdateres dersom det skjer endringer av stor betydning, for eksempel ved anskaffelse av nye gjenstander av en viss verdi.
Disposisjonsrett
Med disposisjonsrett menes rett til å råde over eiendeler faktisk og juridisk, herunder rett til bruk, salg, pantsetting osv.
Utgangspunktet er at den enkelte samboeren råder fritt over egne eiendeler. I enkelte tilfeller kan det allikevel være fornuftig å avtale en annen ordning. For eksempel dersom man kjøper gjenstander som skal brukes i fellesskap, spesielt i de tilfellene der man kjøper «hver sin» ting. Den ene samboeren kjøper for eksempel en bil og den andre samboeren kjøper en båt. Begge deler skal brukes av begge. I samboerkontrakten kan man da avtale at samboerne disponerer over bilen og båten i fellesskap. Samboeren som eier bilen/båten kan da ikke selge bilen/båten uten at den andre samboeren samtykker til dette.
For eiendeler som er i sameie, reguleres disposisjonsretten av sameieloven, med mindre annet er avtalt. Hver samboer har etter sameieloven rett til å bruke sameiegjenstanden til det den er ment brukt til, men samboerne kan ikke bruke tingen i større grad enn det som svarer til hans del. Når det gjelder salg, har hver samboer rett til å avhende sin egen eierandel til hvem han vil. Er det tale om part som ligger til fast eiendom, gjelder egne regler. Sameieloven har også regler om forkjøpsrett og oppløsning av sameie.
Ansvar for gjeld
Med mindre annet er avtalt, vil man i et samboerforhold ha ansvar for egen gjeld. Skal man nedbetale den andres gjeld, bør dette skje etter nærmere avtale. I avtalen bør det blant annet avklares om nedbetalingen skal anses som en gave, et lån eller et innkjøp i den belånte eiendelen.
Har man felles gjeld, vil mange banker kreve at begge står ansvarlige for nedbetaling av hele gjelden overfor banken. I samboeravtalen bør man imidlertid avtale hvor stor andel av gjelden hver enkelt samboer skal nedbetale. Avtalen om nedbetaling bør ses i sammenheng med den enkelte samboers eierandel i sameiegjenstanden.
Felles utgifter
Når man lever i et samboerforhold, vil man som regel ha noen felles utgifter; strøm, internett, mat osv. Det kan være fornuftig at en samboerkontrakten inneholder bestemmelser om hvordan slike utgifter skal fordeles, samt hva som skal anses som «felles utgifter».
I mange tilfeller vil det være fornuftig at felles utgifter deles likt, men dette må vurderes konkret i hvert tilfelle. Man bør forsøke å unngå en løsning som medfører at den ene samboeren bruker sine midler til å dekke det meste av felles utgifter, mens den andre samboeren kan bruke sine midler til å kjøpe eiendeler som han/hun får ta med seg ved et eventuelt samlivsbrudd.
Fordeling ved samlivsbrudd
Det er tidligere i artikkelen forklart hva som skjer når et samboerskap tar slutt på annen måte enn ved at den ene dør. Dersom man ønsker en annen løsning, kan dette avtales. Samboerne står da i utgangspunktet fritt til å avtale den løsningen de selv ønsker, og som passer til deres situasjon.
Særlig for sameiegjenstander, er det mange som i samboeravtalen avtaler en annen løsning enn det som følger av sameieloven. Det kan for eksempel gjelde hvem som skal ha rett til å overta en sameiegjenstand; for eksempel at den som har den største eierandelen i sameiegjenstanden, skal få rett til å beholde sameiegjenstanden (mot å kjøpe den andre ut). Det kan også avtales nærmere hvordan verdsettelsen skal skje. Noen ønsker også å innta en egen bestemmelse knyttet til felles bolig. Merk allikevel begrensningene i husstandsfellesskapsloven, som omtalt over.
Formkrav til samboerkontrakter
Det er ingen formkrav til en samboerkontrakt. Det betyr blant annet at en muntlig samboeravtale også er bindende. Det kan imidlertid være vanskelig å bevise eksistensen og/eller innholdet i en muntlig avtale. Det er derfor helt klart en fordel at samboeravtalen er skriftlig.