Ny arvelov – dette er de sentrale endringene

Den nye arveloven trår i kraft 1. januar 2021, og erstatter den gjeldende arvelov fra 1972. Samfunnet har endret seg mye de siste 50 årene. I dag er det blant annet et større mangfold i hvordan befolkningen lever livene sine, og mange arvelatere har hatt flere enn ett kull barn. Den økte levealderen og velstandsutviklingen har også ført til at det gjennomgående er større formuer som fordeles som arv i dag. Disse perspektivene har fått betydning ved utforming av den nye arveloven. I denne artikkelen skal det gis en oversikt over noen av de sentrale endringene i den nye arveloven.

Pliktdelsarv – arveloven § 50

Reglene om pliktdelsarv for livsarvinger (barn, barnebarn osv.) videreføres i ny lov jf. ny arvelov § 50. Årsaken til videreføringen er at den beskyttede arveretten for barn er i samsvar med den alminnelige rettsfølelsen i befolkningen og at regelen forhindrer forskjellsbehandling av barn.

Pliktdelsarvens størrelse

Livsarvingenes pliktdelsarv forblir 2/3 av arvelaters formue. Med den nye arveloven vil imidlertid taket på pliktdelsarven for livsarvingene heves. Etter gjeldende arvelov utgjør pliktdelsarven maksimalt kr. 1 000 000,- for hvert av barna eller hvert barns linje. Etter ny arvelov begrenses pliktdelsarven til maksimalt 15 ganger folketrygdens grunnbeløp (G) jf. § 50 første ledd annet punktum. Folketrygdens grunnbeløp justeres 1. mai hvert år, og tilsvarer ved lovens ikrafttredelse kr. 101 351,-. Fra 1. januar 2021 vil derfor taket på pliktdelsarven per barn være kr. 1 520 265,-.

Pliktdelsarven som et verdimessig vern

Etter den nåværende arveloven kan en livsarving ikke få arven utlagt i eiendeler som overstiger verdien av dennes egen arvelodd. I den nye arveloven endres dette, ved at arvelater gis adgang til å testamentere til en livsarving en gjenstand som i verdi overstiger pliktdelen. Vilkåret er at livsarvingen da må innbetale differansen mellom dens arvelodd og gjenstanden til boet jf. ny arvelov § 51. Dette innebærer at pliktdelsarven ikke lenger utgjør et gjenstandsmessig vern, men et verdimessig vern. Ved den nye arveloven gis arvelater også adgang til å bestemme at en livsarving skal få pliktdelsarven utbetalt i kontanter.

Uskifte

Etter gjeldende arvelov er det et absolutt forbud mot at lengstlevende ektefelle som sitter i uskiftet bo kan gi bort fast eiendom uten arvingenes samtykke jf. nåværende arvelov § 19. Dette forbudet oppheves i ny arvelov. Adgangen til å gi bort eiendom skal i stedet vurderes likt som andre gaver, ved at det ikke kan gis bort gaver som står i et «misforhold til formuen i uskifteboet» jf. ny arvelov § 23.

Samtidig innfører den nye arveloven en regel om at arvinger kan begjære innsyn i gjenlevendes disposisjoner i uskifteboet jf. ny lov § 25. Regelen søker å legge til rette for mer åpenhet og forebygging av tvister. Ved at arvingene tidlig kan gripe inn ved gjenlevendes misbruk kan man forhindre en slik forringelse av uskifteboet som kan føre til at arvingene krever skifte.

Testamentsvitners samtidighet – arveloven § 42

En annen endring som er verdt å merke seg er kravet til testamentvitnene. Etter dagens lov må det være to testamentsvitner som er til stede samtidig. Dette samtidighetskravet har vært tolket svært strengt, og manglende samtidighet har medført ugyldighet. I den nye loven er samtidighetskravet fjernet jf. § 42. Det er likevel grunn til å merke seg at endringen ikke medfører at testamenter opprettet før 1. januar 2021 vil være gyldig dersom vitnene ikke var samtidig til stede.

Avkorting av arv som betingelse – arveloven § 75

Videre har det skjedd en endring i reglene om avkorting av arv til livsarving. Etter den nåværende loven er det tilstrekkelig at avkorting enten var fastsatt av arvelater eller var i samsvar med arvelaterens forutsetninger. I den nye loven skal avkorting i arv kun skje hvis «dette var satt som en betingelse for ytelsen» jf. ny arvelov § 75. Livsarvingen skal altså på forhånd vite om gaven er ment å medføre avkorting i arven, og kan da ta stilling til om vedkommende ønsker å akseptere gaven. Du kan lese mer om avkorting av arv etter den nåværende arveloven her.

Overgangsregler

Den nye arveloven gjelder i utgangspunktet for dødsfall som finner sted etter at loven trer i kraft 1. januar 2021 jf. ny arvelov § 180. Et uskiftebo hvor førstavdøde var død før 1. januar 2021 vil skiftes etter ny lov i de tilfeller den lengstlevende dør eller det kreves skifte etter at ny lov trådte i kraft.

Tidligere testamenters formelle gyldighet blir ikke påvirket av ikrafttredelsen av en ny lov. Gyldigheten av en testamentarisk disposisjon avgjøres ut fra loven som var i kraft på tidspunktet testamentet ble opprettet, tilbakekalt eller endret jf. ny arvelov § 180 tredje ledd.

Dersom bestemmelser i testamentet strider mot de materielle bestemmelsene i den nye loven, vil testamentsbestemmelsene som hovedregel måtte settes til side. For pliktdelsreglene gjelder en særregel, ved at den nye loven kommer til anvendelse dersom arvelateren dør senere enn ett år etter lovens ikrafttredelse, altså 1. januar 2022. Dersom arvelater for eksempel i 2015 skrev et testament hvor livsarvingens arv ble begrenset til kr 1 000 000,- og arvelater dør i desember 2021, får livsarvingen kun kr 1 000 000,-. Dersom arvelater derimot dør i januar 2022, har livsarvingen krav på 15 G.