Publisert 05.09.2024
Når noen dør, oppstår spørsmål om hvordan arven etter avdøde skal fordeles. I noen tilfeller er arveoppgjøret ukomplisert. Ikke så sjelden oppleves det imidlertid overveldende, både fordi den følelsesmessige situasjonen de etterlatte står i er belastende, og fordi det praktiske arbeidet med et arveoppgjør kan være nok så omfattende. Denne artikkelen omhandler livsarvingenes pliktdelsarv, herunder hvem som er avdødes livsarvinger, og hvordan pliktdelsarven er regulert i lovverket.
Hva er en livsarving?
I rettslig forstand omtales avdøde – den som gir fra seg arv – som arvelater. De som har rett til arv etter arvelater, kalles arvinger. En person kan være arving av ulike grunner: det kan følge av personens slektskap til arvelater, det kan følge av arvelaters sivile status eller det kan fremgå av testament. De nærmeste slektsarvingene er arvelaters livsarvinger. Livsarvingene er direkte etterkommere av arvelater, det vil si barn, barnebarn og oldebarn.
Utgangspunktet er at livsarvingene arver hele arven etter arvelater. Det forutsetter imidlertid at arvelater verken har gjenlevende ektefelle, samboer med felles barn eller har skrevet testament. Hvordan ektefellers, samboeres og testamentarvingers rett til arv påvirkes av pliktdelsarven, kommer jeg tilbake til lenger nede i artikkelen.
Hva er pliktdelsarv?
Enkelte arvinger, uavhengig av slektskap, kan ha rett til arv dersom arvelater har bestemt det i testament. Dersom arvelater har livsarvinger, vil arvelater kun disponere over en tredjedel av sin formue ved testament. To tredjedeler av formuen etter arvelater er pliktdelsarv for livsarvingene. Pliktdelsarven gir altså uttrykk for en minstearv livsarvingene kan kreve. Dersom arvelater etterlater seg to barn, vil barna ha rett til minst en tredjedel av arven hver, ettersom dette til sammen utgjør to tredjedeler.
Der ett av barna til arvelater er død, vil dette barnets del av arven gå videre til barnets livsarvinger. Dersom sønnen i eksempelet over dør før arvelater, og selv etterlater seg to sønner (livsarvinger), vil hver av sønnene arve en sjettedel etter arvelater, ettersom det til sammen utgjør den tredjedelen deres far ville arvet av arvelater.
Livsarvinger har altså rett til to tredjedeler av arven arvelater etterlater seg. Merk imidlertid at den lovbestemte pliktdelsarven likevel aldri er større enn 15 ganger folketrygdens grunnbeløp for hver av livsarvingene. Grunnbeløpet per 1. mai 2024 utgjør 124 028 kroner. Det innebærer at arvelater per i dag kan begrense hver livsarvings arv til 1 860 420 kroner. Begrensningen på 15 G gjelder for hver av livsarvingenes linje. Dersom arvelater ønsker å begrense pliktdelsarven, må dette fremgå av testament. Les mer om når det det behov for å skrive testament her.
Pliktdelsarven innebærer at arvelater aldri kan gjøre sine livsarvinger arveløse. Arveløs kan en livsarving, som andre arvinger, kun gjøres etter den helt spesielle bestemmelsen i arveloven § 72. Fradømmelse av arverett forutsetter at arvingen har begått en straffbar handling mot arvelater, og at arvelater som følge av handlingen har dødd eller mistet testasjonsevnen. Det samme gjelder dersom handlingen er rettet mot arving etter en arvelater som også gjerningspersonen har arverett etter.
§ 72. Fradømmelse av arverett
Blir noen dømt for en straffbar handling mot den han eller hun skulle arve, og arvelateren dør eller mister testasjonsevnen på grunn av handlingen, kan gjerningspersonen helt eller delvis fradømmes retten til arv og uskifte.
Blir noen dømt for en straffbar handling mot arvingen etter en arvelater som også gjerningspersonen kan få arverett etter, og arvingen dør på grunn av handlingen, kan gjerningspersonen helt eller delvis fradømmes retten til arv og uskifte. Det samme gjelder om noen blir dømt for en straffbar handling som er årsak til at et barn som er unnfanget, ikke blir født levende, og barnet hadde hatt en minst like god arverett som gjerningspersonen.
Pliktdelsarven og andre arvingers rett til arv
Pliktdelsarven og andre arvingers rett til arv
Dersom arvelater etterlater seg en ektefelle, vil også ektefellen ha rett til en minstearv etter arvelater. Hvor mye gjenlevende ektefelle kan kreve i arv avhenger imidlertid av hvorvidt arvelater etterlater seg livsarvinger eller ikke. Finnes det livsarvinger, arver ektefellen en fjerdedel av arven etter arvelater. Gjenlevende ektefelle har imidlertid uten hensyn til pliktdelsarven rett til en minstearv på fire ganger folketrygdens grunnbeløp. Per 1. mai 2024 utgjør det 496 112 kroner.
Finnes det ikke livsarvinger etter arvelater, arver ektefellen halvparten av arven etter arvelater, men minst seks ganger folketrygdens grunnbeløp, forutsatt at arvelater ikke har gjenlevende foreldre, søsken eller nieser/nevøer. Dersom arvelater verken har livsarvinger eller gjenlevende foreldre, søsken eller nieser/nevøer, arver gjenlevende ektefelle hele arven etter arvelater.
For det tilfelle at arvelater både etterlater seg livsarvinger og ektefelle, blir arvefordelingen som vist nedenfor. Arvelater står fritt til å testamentere bort 1/12 av sin formue.
Pliktdelsarv og samboeres arverett
Gjenlevende samboer har etter loven kun rett til arv etter arvelater når vedkommende har, har hatt eller venter barn med arvelateren. Gjenlevende samboer vil da ha rett til en arv på fire ganger folketrygdens grunnbeløp. Per 1. mai 2024 utgjør det 496 112 kroner. Dette gjelder også om det er livsarvinger etter arvelateren.
Pliktdelsarv og testamentsarvingers arverett
Lovbestemt arv går foran testamentsbestemt arv. Det betyr at dersom arvelater etterlater seg testament, vil eventuelle livsarvingers, eller en eventuell ektefelles eller samboers rett til minstearv, gå foran arvefordelingen arvelater har bestemt i testament. For dette utgangspunkt finnes enkelte unntaksbestemmelser. Arvelater kan på nærmere vilkår begrense sin ektefelles eller samboers rett til arv i testament. Det forutsetter imidlertid at ektefellen eller samboeren har fått kunnskap om testamentet før arvelaterens død. Du kan lese mer om når det er behov for å skrive testament her.
Lurer du på noe?
Denne artikkelen har tatt for seg de mest sentrale reglene som regulerer pliktdelsarven. Loven oppstiller imidlertid en rekke unntaksbestemmelser. Har du spørsmål i forbindelse med et arveoppgjør, anbefaler vi at du tar kontakt med en advokat.