gjerde

Mange eiendommer, spesielt landbrukseiendommer, ønsker og har behov for gjerder mot naboen (grannegjerder). Det er flere fordeler med grannegjerder, blant annet at dyr på beite ikke går over på naboeiendommen og at eiendomsgrensene synliggjøres. Samtidig er oppføring av gjerder kostbart. Dette medfører at det ikke sjelden blir konflikter vedrørende gjerdeplikten og fordelingen av denne.

Denne artikkelen vil se nærmere på enkelte spørsmål knyttet til gjerdeplikt og fordeling av gjerdeplikt mellom naboeiendommer etter grannegjerdelova. Gjerdeplikt mot offentlig vei eller jernbane reguleres ikke av grannegjerdeloven, og vil ikke bli behandlet i artikkelen.

Tidligere avgjørelser og avtaler

I en del tilfeller foreligger det allerede en avgjørelse eller avtale om gjerdeplikten/gjerdeholdet. I de fleste tilfeller vil avgjørelsen/avtalen være bindende frem til det treffes en ny avgjørelse eller det inngås en ny avtale/avtalen sies opp.

Etter grannegjerdeloven § 14 annet ledd kan ny avgjørelse kreves når det er gått minst 15 år. Når det gjelder avtaler, fremgår det av grannegjerdeloven § 2 at avtalen kan sies opp når det er gått minst 10 år. Avtalen kan også sies opp dersom det skjer «serlege omskifte i dei tilhøva som låg til grunn for avtala». Oppsigelsesfristen er ett år. Det er ikke adgang til å avtale lenger varighet eller lenger oppsigelsesfrist, med mindre dette skjer i forbindelse med at en del av en eiendom fradeles som ny eiendom eller som ny bruksenhet.

For avtaler inngått før grannegjerdelova trådte i kraft, kan det oppstå særlige problemstillinger. Disse vil man imidlertid ikke gå nærmere inn på i artikkelen.

Gjerdeplikt/gjerdeholdstvang

Etter grannegjerdeloven § 6 har man rett til å ha gjerde mot naboeiendommen såfremt man dekker kostnadene ved gjerdet selv. Som nevnt innledningsvis er oppføring av gjerder i mange tilfeller kostbart, og det er derfor ofte ønskelig at naboen tar del i gjerdeholdet.

Vilkårene for at naboen skal pålegges å delta i gjerdeholdet (gjerdeplikt/gjerdeholdstvang), er at grannegjerdet er til nytte for eiendommene hver for seg og at nytten av gjerde, sammenlagt for begge eiendommene, klart er større enn kostnaden. Hvilken nytte en eiendom har av et gjerde skal vurderes objektivt ut ifra hva som anses som en vanlig og påregnelig utnyttelse av eiendommen.

Fordeling av gjerdeplikt

Dersom vilkårene for gjerdeplikt er tilstede, må gjerdeplikten fordeles. Utgangspunktet ved fordeling av gjerdeplikt, er at naboene bærer hver sin halvpart av gjerdeholdet. Dette utgangspunktet kan imidlertid fravikes dersom likedeling vil medføre at urimelig mye av gjerdeplikten faller på den ene naboen, i forhold til hvilken nytte han har av gjerdet. I slike tilfeller må gjerdeplikten fordeles skjønnsmessig av jordskifteretten.

Avgjørelser om gjerdehold

Det er jordskifteretten som treffer avgjørelser om gjerdehold etter grannegjerdeloven. Avgjørelsen treffes enten i forbindelse med en annen sak for jordskifteretten, eller som en egen sak.

Spørsmål?

Har du spørsmål tilknyttet gjerdeplikt, kan du kontakte oss her.