Advokat Randi Lind har i en tidligere artikkel  skrevet om skjevdeling ved skilsmisse etter ekteskapsloven § 59, hvor blant annet vilkårene for skjevdeling gjennomgås. I denne artikkelen er formålet å se nærmere på ett av vilkårene for skjevdeling: beviskravet.

Ekteskapsloven § 59 første ledd

Verdien av formue som klart kan føres tilbake til midler som en ektefelle hadde da ekteskapet ble inngått eller senere har ervervet ved arv, eller ved gave fra andre enn ektefellen, kan kreves holdt utenfor delingen.

bilde

Strengt beviskrav

Ordlyden i el. § 59 angir et strengt beviskrav for å kunne skjevdele. Ektefellen som krever skjevdeling må kunne bevise at formuen som ønskes skjevdelt kan føres tilbake til midler som hun eller han hadde ved ekteskapets inngåelse, eller at midlene er ervervet ved arv eller gave under ekteskapet. Det kreves mer enn alminnelig bevisovervekt for at vilkårene for skjevdeling er oppfylt. Formålet med dette strenge beviskravet er å begrense antall tvister.

Det er kun når fakta er noenlunde klart at det kan skjevdeles. Dersom det ikke lar seg gjøre å avklare de faktiske forholdene, så vil ikke ektefellen ha rett på skjevdeling. Utgangspunktet er da at man faller tilbake til hovedregelen om likedeling. Alternativt kan det foretas en skjønnsmessig skjevdeling.

Innholdet i beviskravet

Kravet til bevis har to sider. For det første må ektefellen kunne bevise at han/hun hadde verdier ved ekteskapsinngåelsen, eller at han/hun har ervervet verdier som arv eller gave fra andre enn ektefellen under ekteskapet. I utgangspunktet vil ektefellen kunne bevise dette ved utskrifter fra bankkonto eller fremleggelse av skattemeldinger.

For det andre må ektefellen kunne bevise at de verdiene som han eller hun hadde med seg inn i ekteskapet, eller har ervervet ved arv eller gave under ekteskapet, fremdeles er i behold. Denne siden av beviskravet vil ofte være den vanskeligste å dokumentere.

Er verdiene i behold?

Det er den ektefellen som krever skjevdeling som må kunne bevise at verdiene fremdeles er i behold. I noen tilfeller vil vurderingen av om man har krav på skjevdeling ikke by på særlige problemer. En ektefelle som har arvet en bil under ekteskapet, kan skjevdele bilen dersom den er i behold på skjæringstidspunktet. Andre situasjoner som ikke krever nærmere avklaring, er dersom eiendeler som ektefellen hadde ved ekteskapsinngåelsen er forbrukt. I slikte tilfeller er det alminnelig antatt at skjevdeling ikke skal skje.

Beviskravet byr imidlertid på større problemer når ektefellens midler ved ekteskapsinngåelsen er byttet om eller sammenblandet med andre eiendeler. De bevismessige problemene øker ved antall ombyttinger og hvor lang tid som har gått. Når formuesgoder har blitt ombyttet og sammenblandet må det bl.a. vurderes om verdiene som kreves skjevdelt har tilstrekkelig økonomisk identitet med de opprinnelige skjevdelingsmidlene.

For eksempel kan den ene ektefellen ha eid en leilighet ved ekteskapsinngåelsen, men solgt denne under ekteskapet. Dersom salgssummen ble forbrukt av ektefellene i fellesskap, kan skjevdelingskravet være tapt. Hvis salgssummen i stedet ble investert i en bolig som er i behold på skjæringstidspunktet, kan skjevdelingskravet være i behold.

Selv om beviskravet i el. § 59 er strengt, må ikke nødvendigvis pengestrømmen kunne følges i detalj gjennom alle ombyttinger. Dommeren kan bli overbevist om at verdiene finnes hos en ektefelle, selv om ikke alle ombytninger kan dokumenteres fullt ut.

Særlig om sammenblanding av skjevdelingsmidler og likedelingsmidler            

Dersom man under ekteskapet blander skjevdelingsmidler og likedelingsmidler så kan det bli vanskelig å føre bevis for at formuen kan føres tilbake til skjevdelingsposten. Et typisk eksempel på sammenblanding av skjevdelingsmidler og likedelingsmidler er at man bruker en ordinær lønnskonto når man får overført en salgssum eller gave. Midlene på en lønnskonto er i utgangspunktet ansett som likedelingsmidler, og det er normalt hyppige kontobevegelser på lønnskontoen.

Høyesterett har uttalt at en midlertidig sammenblanding av skjevdelingsmidler med likedelingsmidler på en lønnskonto, ikke i seg selv er til hinder for skjevdeling. Høyesterett viser imidlertid til at en slik sammenblanding av midler i praksis vil gjøre det vanskelig å oppfylle beviskravet. Det er derfor gode grunner for å holde skjevdelingsmidler og likedelingsmidler atskilt.

Lurer du på noe?

Skjevdeling ved skilsmisse vil ofte by på vanskelige spørsmål. Våre advokater har inngående kompetanse i ekteskapsrettslige problemstillinger.

Kontakt oss