Publisert 15.01.2020
Grensene til en fast eiendom kan i flere tilfeller være av stor betydning. Dette gjelder blant annet i forbindelse med utnyttelse av naturressurser, oppføring av byggverk, og lignende. For en del eiendommer er grensene klare og ikke omtvistet. For andre eiendommer kan det imidlertid være uklarhet og/eller tvist om grensene.
Denne artikkelen vil se nærmere på tvister om eiendomsgrenser på land. Eiendomsgrenser i vassdrag og i sjøen vil ikke bli behandlet her.
Bevisvurdering
Tvister om eiendomsgrenser på land vil i mange tilfeller primært avgjøres ut i fra en vurdering av bevisene i saken.
Eiendommer opprettet i nyere tid vil vanligvis ha klare, koordinatfestede grenser. I slike tilfeller vil det sjeldnere oppstå tvist om eiendommens grenser, med mindre det for eksempel har skjedd en feil i forbindelse med oppmålingen av eiendommen.
I Norge er det imidlertid en rekke eiendommer som ble opprettet lenge før grenser ble tegnet inn på kart og koordinatfestet. For disse eldre eiendommene vil grensene ofte være skriftlig beskrevet i eldre og gjerne håndskrevne dokumenter, som protokoll for skylddelingsforretning eller utskiftningsforretning.
Ettersom man ikke kunne vise til koordinater, ble det i grensebeskrivelsene typisk vist til topografiske forhold, som for eksempel fjell, berg, elv, bekk, sjø, osv. Det kunne også bli vist til gjenstander, eksempelvis et gjerde, en grind, en bygning, eller til grensen til en naboeiendom benevnt ved eierens navn. Utfordringen med slike grensebeskrivelser er at forholdene med tiden kan ha forandret seg, slik at det som det er vist til i grensebeskrivelsen enten ikke kan gjenfinnes, eller har blitt flyttet. Som eksempel kan nevnes: elven har forandret løp, bekken er lagt i rør, gjerdet/grinden er fjernet/flyttet. I de tilfellene der det er vist til grensen til naboeiendommen, kan det være utfordrende å finne frem til hvor grensen gikk og i noen tilfeller også hvilken naboeiendom det er tale om.
Selv om man vanligvis tar utgangspunkt i grensebeskrivelsen i eldre dokumenter, kan også andre forhold være av betydning i bevisvurderingen. Dette gjelder blant annet hvordan eiendommen har vært brukt gjennom tidene. Selv om bruken ikke oppfyller vilkårene for hevd, kan den gi et inntrykk av hvordan partene har oppfattet eiendomsforholdene.
Behandling av tvister om eiendomsgrenser
Tvist om eiendomsgrenser kan bringes inn enten for de alminnelige domstolene eller for jordskifteretten. Jordskifteretten er en særdomstol som behandler nærmere bestemte saker knyttet til fast eiendom, vassdrag og sjø. Hvorvidt tvisten bør bringes inn for de alminnelige domstolene eller jordskifteretten, beror på en konkret vurdering av hvilken domstol som anses som best egnet til å behandle saken. Dette må avgjøres med utgangspunkt i hva som er det sentrale i den aktuelle saken; herunder om saken hovedsakelig dreier seg om bevis eller juridiske spørsmål.
